Store norske leksikon
Logg inn Logg inn

404: Fant ikke artikkelen

Vi fant ingen artikkel med tittelen «Programvare». Beklager! Du finner kanskje det du så etter i søket nedenfor.

314 treff

Programmering

dataprogram

programvare samt formulere lisenser som ivaretok brukernes og programmereres rett til fri bruk, modifikasjon, videreutvikling og distribusjon av programvare. Siden den gang har det kommet mange ulike typer lisenser knyttet til programvare, både med og uten åpen kildekode. Innen gruppen

Programmering

programvare

programvare er en datamaskin ingenting, og det viktigste når man skal velge datamaskin, er at den er i stand til å kjøre de programmene man vil bruke på en hensiktsmessig måte. I PC-er og andre personlige maskiner som smarttelefoner

Data- og informasjonssikkerhet

skadevare

programvare og datafiler, og spres via brukerens handlinger. Ormer, trojanere, bakdører, annonsevare og spionvare er eksempler på andre typer. Oppbygging Skadevare er i de fleste tilfeller bygget opp av fire ulike komponenter: Stridshode (warhead) – mekanismer som «infiserer» et system Spredningsteknikk

Åpen kildekode

åpen kildekode

programvaren til sin bruk. Den forbedrede programvaren kan deles tilbake til offentligheten, og ideen er at det på denne måten vokser frem et «økosystem» av kvalitetssikret programvare som en fellesressurs. I tillegg innebærer åpen kildekode sikkerhet for at programmet ikke

Datalager

lagerfast programvare

programvare er programvare, eller deler av programvare, som etter oppstart av datamaskinen blir liggende i arbeidsminnet frem til programvaren avsluttes. Dette i motsetning til annen programvare som ofte flyttes frem og tilbake mellom arbeidsminnet og virtuelt minne (swapping) basert på

Programvarelisenser

fri programvare

programvare: Friheten til å benytte programvaren til alle formål og hensikter Friheten til å tilpasse programvaren til sine behov, samt å studere hvordan den er oppbygd Friheten til å distribuere programvaren slik man ønsker Friheten til å forbedre programvaren og

Åpen kildekode

GNU – operativsystem

programvaren har lov til å «gjøre mer» med programvaren i form av å innføre begrensninger for senere brukere gjennom kombinasjon med proprietær programvare, tekniske sperrer, strengere lisens og lignende. En permissiv lisens innebærer dermed at førstebruker kan «ta seg friheter

Programvarelisenser

demovare – programvare

Programvaren kan kun benyttes et gitt antall ganger Programvaren kan kun benyttes i en gitt tidsperiode fra installasjon Programvaren kan kun benyttes en viss tid av gangen før den må startes på nytt Programvaren mangler enkelte funksjoner Funksjoner i programvaren

IT

datamaskin

programvare (engelsk: software). Programvare er instruksjoner som ligger lagret i maskinens arbeidsminne og som gjør maskinen brukbar. Vi skiller gjerne mellom to typer programvare: operativsystem og applikasjoner. Operativsystemer Operativsystemet er den grunnleggende programvaren, den som tar seg av administrasjon og

IT-historie

datamaskinens historie

programvare automatisk kan hente tjenester fra andre datamaskiner som er tilkoblet internett. Ytterligere utvikling innen bruk av programvare har kommet gjennom skytjenester. En av tjenestemodellene er å tilby programvare som en tjeneste over internett (software as a service – SaaS). I

1 2 3 4 5 6 7 Neste side

Bunntekst

Sist oppdatert

  • knallsignal: oppdatert av Mari Paus (SNL) for mindre enn 1 minutt siden
  • trekull: oppdatert av Anna Kathinka Dalland Evans (SNL) for 8 minutter siden
  • livmorhalskreft: oppdatert av Erik Bolstad (SNL) for 16 minutter siden
  • Ivar Bakken: oppdatert av Mari Paus (SNL) for 18 minutter siden
Se all aktivitet

Vil du skrive eller endre artikler?

Logg inn eller registrer deg

Om Store norske leksikon

Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,5 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.

  • Om Store norske leksikon
  • Hvem lager leksikonet?
  • Slik skriver du leksikonartikler
  • Kontakt oss!
  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Informasjonskapsler
Til forsiden

Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:

  • Universitetet i Oslo
  • NTNU
  • Universitetet i Bergen
  • UiT/Norges Arktiske Universitet
  • Universitetet i Søraust-Noreg
  • OsloMet
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Universitetet i Agder
  • Universitetet i Stavanger
  • Nord universitet
  • Høgskulen på Vestlandet
  • Høgskolen i Østfold
  • Meteorologisk institutt
  • Nynorsk kultursentrum
  • Nasjonalmuseet
  • Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
  • Det Norske Videnskaps-Akademi
  • Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
  • Sparebankstiftelsen DNB
  • Fritt Ord

Ansvarlig redaktør: Erik Bolstad

Store norske leksikon © 2020