trekull

Trekull ble tidligere produsert ved milebrenning (se kullmile). I dag foregår forkullingen i lukkede jernretorter som oppvarmes utenfra. På denne måten kan man også nyttiggjøre gassene som dannes, og som ved avkjøling gir treeddik og tretjære.

Forkullingstemperaturen er avgjørende for kvaliteten av trekullet. Trevirke blir brunt ved 220 grader celsius (°C), og går over til sortbrunt ved 280 °C. Trekull for industriell bruk produseres i dag hovedsakelig ved pyrolyse (oppvarming av biomasse uten eller med begrenset tilgang på oksygen) ved 400–500 °C. I Norge kan biomassen være i form av løvtrevirke, men trekull i ulike kvaliteter blir også produsert av torv, bambus, kokosnøttskall og annet organisk avfall.

Sluttproduktet kan knuses og eventuelt komprimeres til briketter eller pellets for enklere håndtering i tilknytning til transport og bruk.

Ved siden av karbon består trekull av noe fuktighet (6 prosent), hydrogen (3 prosent) oksygen (6 prosent), nitrogen (1 prosent), aske (1–2 prosent) og små mengder svovel. Angitte prosenttall kan avvike mellom ulike typer trekull. Andelen karbon kan variere fra 80 til 91 prosent. Noe av innholdet skyldes adsorpsjon av gasser, spesielt vanndamp, etter avkjøling av nylig fremstilt trekull.

Som brensel er trekull forholdsvis lettantennelig (350–400 °C) og fortsetter å brenne uten flamme fordi de flammedannende gassene ble sluppet ut under karboniseringen. Forbrenningstemperaturen er høyere enn for trevirke og kan under gunstige betingelser bli over 1100 °C.

Brennverdien ligger i området 28–35 megajoule per kilogram (MJ/kg), avhengig av kvaliteten på trekullet. Til sammenligning er brennverdien til trevirke 13–16 MJ/kg.

Trekull er kjent for å ha høy porøsitet, som varierer mellom 72 og 85 prosent, avhengig av tresort, sluttemperatur og hastighet på forkulling. Det gir et høyt indre overflateareal (50–100 m²/g), som igjen gir en høy adsorpsjonskapasitet, og gjør trekull til et effektivt adsorpsjonsmiddel (se kullfilter).

Trekull har vært brukt som en nesten røykfri og intens varmekilde til matlaging og romoppvarming. Det har gjennom historien vært viktig for fremstilling av jern og andre metaller. På et senere tidspunkt fikk man kunnskap om at trekull kunne brukes til fremstilling av svartkrutt. Trekull har også blitt brukt som skriveredskap, for eksempel av kunstnere. I dag blir trekull mye brukt som brensel i utendørsgriller og til fremstilling av aktivkull som brukes i kullfiltre.

Den viktigste bruken av trekull har vært i industriell sammenheng. Her har trekullets egenskaper, både som varmekilde og reduksjonsmiddel, vært avgjørende. Produksjon av silisium og metaller krever at oksygen fjernes fra malmen som benyttes. Til disse formål har trekull etter hvert blitt erstattet av steinkull eller koks.

Imidlertid har det i dag oppstått en ny interesse for bruk av trekull i industrien. Bruk av fossilt kull som reduksjonsmiddel bidrar til økt utslipp av klimagassen CO₂. Trekull er derimot laget av biomasse og blir derfor ansett som karbonnøytralt i et livsløpsperspektiv.

• kull
• biokull
• fossilt brensel