En vendeplog er egentlig to sammenbygde, komplette ploger, én høyre- og én venstrevendende, som vekselvis settes i arbeidsstilling og tillater pløying fra én kant av jordet.
Plog er et redskap som brukes til jordarbeid (se pløying).
I motsetning til arden, som er symmetrisk til to sider, er plogen usymmetrisk. Plogen vender jorda, mens arden bare smuldrer den. Plogen blir ofte brukt som symbol for jordbruket.
En plog til å brøyte snø med kalles snøplog.
Plogen skjærer løs en plogvelte av jorda som den vender til side. Ristelen, som oftest er en tynn, rullende stålskive, skjærer det loddrette snittet i jorden, og plogskjæret lager det vannrette snittet. Plogvelta glir opp langs veltefjøla og snus av denne slik at den blir stående opp ned og litt skrått. Et skumskjær kan monteres foran plogkroppen. Det skjærer en hjørnestrimmel av velta og sørger dermed for at ingen plantedeler blir stikkende opp mellom veltene. Samme virkning har en skumfjøl, som festes ovenpå veltefjøla. Plogkroppen (skjær og veltefjøl) er festet til åsen, som igjen er festet til plogrammen.
Plogen festes til trekkstengene og toppstaget på traktorens trepunktskobling. Plogstørrelser på inntil seks skjær fås som bæreploger, det vil si at de bæres helt av traktoren under snuing og transport. Halvbære- eller semimontert plog har et bærehjul bak som heves og senkes hydraulisk. Traktorens hydrauliske system brukes til å heve og senke plogen og til å regulere pløyedybde og fårbredde..
Traktorploger kan ha steinutløser, som tillater hver plogkropp, uavhengig av de andre, å svinge over jordfaste hindringer eller vippe opp stein fra jorda. Plogkroppen svinger tilbake i arbeidsstilling uten at traktoren stoppes. På myrjord eller annen klebrig jord som lett fester seg på veltefjøla, kan hel veltefjøl erstattes med stålribber (stripeplog).
En vendeplog er egentlig to sammenbygde, komplette ploger, én høyre- og én venstrevendende, som vekselvis settes i arbeidsstilling og tillater pløying fra én kant av jordet.
Det er også utviklet spesielle ploger for grunn pløying (6–15 cm, mot 20–24 cm på vanlig plog). Disse har et langt lavere trekkraftbehov enn vanlige ploger.
Primitive ploger kan spores langt tilbake i tiden, men helleristninger av pløyescener viser som regel arder. Den skotske oppfinneren James Small (1740–1793) konstruerte omkring 1760 en plog som la en vesentlig del av det tekniske grunnlaget for den omveltning i jordbruket som tok til på denne tiden. Uten en plog som kunne pløye voll (grasmark), var et rasjonelt jordbruk, hvor man blant annet skiftet mellom åker og eng, umulig.
«Smallske» ploger kom også til Norge. Senere fikk norske ploger godt ord på seg, blant annet Falkenstenplogen fra Borre og plogen fra Bygdøy kongsgård. Nå konkurrerer norske plogfabrikker med hell på verdensmarkedet. Kverneland ASA i Klepp, Rogaland, er blant verdens største plogprodusenter.
Plog med veltefjøl av tre fra Gudbrandsdalen fra 1750-årene, og en hesteplog av stål fra rundt 1920
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.