kunst

Opplevelsen av en visuell gjenstand blir særlig utløst av betrakterens syn. Men det finnes kunst som bare består av lukt som spres ut i rommet, og som oppfattes av luktesansen (olfaktorisk kunst), og eventuelt smakssansen. Videre lages det kunst som er beregnet til å tas på, og som dermed aktiverer berøringssansen. Lydkunst og lydskulptur er basert på at lyder fordeles i rommet eller omgivelsen. Hørselen er i denne typen kunst det sentrale sanseorganet.

Kunst i vår egen samtid omfatter derfor ikke bare synlige, fysiske gjenstander. Kunst kan bokstavelig talt være usynlig, men kan bli oppfattet gjennom andre sanser enn synet.

Kunst kan bli formulert og tre frem på forskjellige måter. Man snakker om kunstformer. Blant de eldste kunstformene finner man tegning, maleri og skulptur. De har vært nærværende helt siden antikken, men kan i flere tilfeller spores helt tilbake til forhistorisk tid.

Fra og med renessansen har tegning, maleri og skulptur blitt supplert med flere andre kunstformer. Det store gjennombruddet for nye kunstformer skjedde i løpet av 1800- og 1900-tallet, og skyldes utviklingen av ny teknologi. Det gjelder blant annet fotokunst og videokunst.

Kunstformer som er basert på scenografi og metoder som har sammenheng med teater, ble også introdusert på 1900-tallet, eksempelvis installasjonskunst og performancekunst.

I våre dager medregnes dessuten gjenstander som springer ut av produktdesign og industridesign, samt kunsthåndverk, tekstilkunst og haute couture, i en åpen og pragmatisk definisjon av hva kunst kan være.

Det tradisjonelle skillet mellom anvendt kunst, det vil si gjenstander med praktisk nyttefunksjon, og annen kunst er dempet eller opphevet.

Fra og med opplysningstiden på 1700-tallet er det i filosofi og kunsthistorie foreslått definisjoner som prøver å svare på spørsmålet «hva er kunst?». Dette spørsmålet melder seg ofte når man møter og opplever en gjenstand (for eksempel maleri, skulptur, fotografi, installasjon, readymade), en scenisk forestilling (for eksempel performance), en lukt (olfaktorisk kunst) eller en lyd (for eksempel lydkunst, lydskulptur) som påstås eller antas å være kunst.

Siden kunsten de siste 250 årene fortløpende har endret materiell form, tematisk innhold og sosial virkemåte prøver filosofer og kunsthistorikere å fange opp disse forandringene i en felles definisjon.

Likevel har det mange ganger vært manglende samsvar mellom eksisterende, faktisk kunst og definisjonen av kunst. Dessuten sirkulerer det både blant publikum og utøvere flere definisjoner av kunst samtidig.

I en samtid preget av kulturelt mangfold, er grensene mellom kunst og ikke-kunst flytende.

Normative synspunkter, det vil si at ikke alt er kunst som gir seg ut for å være kunst, brytes mot den relative definisjonen som inkluderer de kunstformer som er omfattet av status og legitimitet.

• estetikk
• skjønnhet

• Gardner, Helen & Klein, Fred S. (2020). Gardner's Art through the Ages. A Global History. 16th Edition. Boston: Cengage Learning