opplevelse – Store norske leksikon

Opplevelse er innholdet av en persons subjektive erfaring, som persepsjon (fortolkning av sanseinntrykk) emosjonell tilstand (følelse), tankeprosesser, minner (hukommelse), motivasjon og lignende. Å ha en bevisst opplevelse av noe vil innebære at man er tilstede her og nå, eksempelvis gjennom å vende oppmerksomheten innover mot egen kropp, følelser eller tankeinnhold, eller utover via sanseapparatet.

Eksempler på sansemessige opplevelser kan være å høre fuglesang, se et kunstverk eller smake noe søtt. Kroppslige opplevelser kan være å kjenne smerte, kjenne seg trøtt, kald, sulten eller oppspilt. Emosjonelle opplevelser kan være å føle seg engasjert, trist, redd eller sint, mens opplevelser knyttet til tankeinnhold kan være å forestille seg ulike situasjoner i fremtiden, mimre om fortiden, dagdrømme eller lære seg en tekst utenat.

Indre opplevelser er i fokus i mange former for psykoterapi, meditasjon og innenfor noen grener av filosofien (f.eks fenomenologi). Beslektede begreper er bevissthet, mentale prosesser eller mentale forestillinger.

Innenfor psykologifaget er indre opplevelser vanskelig å måle med naturvitenskapelige, empiriske metoder, men kan undersøkes i mer kvalitative metoder som intervjuer og kasusbeskrivelser der personen forsøker å beskrive sitt indre liv.

I psykologien

Opprinnelig var psykologi som vitenskapelig fagdisiplin studiet av menneskets opplevelser eller bevissthet, der metoden blant annet var å studere tanker, følelser og opplevelser eksperimentelt i laboratorier. Eksempelvis hevdet Wilhelm Wundt på slutten av 1800-tallet at indre opplevelser kunne studeres vitenskapelig ved hjelp av introspeksjon. Denne formen for psykologi har møtt kritikk fra andre deler av psykologien, blant annet fra behaviorismen som fikk fotfeste utover på 1900-tallet. Behaviorismen var opptatt av at psykologi først og fremst er studiet av menneskets atferd, fordi atferd kan gjøres til gjenstand for ytre observasjon og dermed kan studeres innenfor en naturvitenskapelig metode.

Moderne psykologi

Innen mange retninger i moderne psykologi har imidlertid studiet av subjektive erfaringer eller opplevelser en sentral plass. Eksempler på slike retninger er f enomenologisk psykologi, humanistisk psykologi (Abraham Maslow og Carl Rogers), eksistensiell psykologi (Rollo May), kognitiv psykologi og psykodynamisk psykologi.

Disse retningene har alle utviklet teorier om menneskets tankeprossesser, drivkrefter, følelsesliv og selvopplevelse, samt utviklet terapimodeller der fokus er å avdekke og utforske individet indre opplevelsesverden. Eksempelvis er man innenfor humanistisk psykologi opptatt av hvordan personens opplevelser, meningsdannelse, verdier og selvbestemmelse (fri vilje) styrer individets motivasjon og valg.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Personlighetspsykologi

Tone Normann-Eide

Psykologspesialist, Oslo universitetssykehus