Reisehåndboka har hatt stor innflytelse på turismens utvikling, både hvor man bør reise, hvordan man opptrer som turist og hva man bør oppleve. Guideboka henvender seg stort sett til dem som planlegger å følge bokas forfatter(e), samtidig som det blir mulig for turisten å redusere usikkerhet, stå på egne bein og motta inntrykk med egne øyne. Reisehåndboka blir dermed script for turisters opptreden og skaper et ordforråd om turisme. Mens den enkelte turists opplevelser er enestående, bidrar guidebøker og tilsvarende informasjon til at reisene standardiseres og iscenesettes som en rekke liknende opplevelser. Reisehåndbøkene fremmer dermed «den gjentatte reise».

Faktaboks

Også kjent som

reisehåndbok

Guidebøker bidrar til steders image. Reisehåndbøker er viktigst på reiser med flere stoppesteder som man ikke har besøkt tidligere. De benyttes også ved reiser til én destinasjon, særlig besøk i store byer. Noen bruker også guidebøker som reiseminner.

Betydningen av guidebøker for praktisk informasjon ble redusert etter veksten i nettsteder for turisme, fra slutten av 1990-årene. Fra 2020 var det global nedgang i salget av guidebøker etter noe vekst i midten av 2010-årene. Det er imidlertid kommet flere bøker i lommeformat. Guidebøker oppleves som mer pålitelige og mer uavhengige av særinteresser enn mange nettsteder og influensere.

Historie

Rundt 1820 fikk man de første moderne guidebøkene med lister over severdigheter, ruter, transportmåter og overnatting, noe som gjorde reisene mer forutsigbare. Fra midten av 1800-tallet inkluderte mange slike reisehåndbøker også gode kart, særlig bykart. Bøkene gjorde det lettere å gjennomføre individuelle reiser og bidro til å allmenngjøre reiselivet.

De mest kjente pionerene innen moderne portable guidebøker var John Murray (første bok i 1836) og Karl Baedeker (første bok i 1839). Murrays første guidebok som også omhandlet Norge ble utgitt i 1839; en bok som dekket både Skandinavia og Russland. Baedekers første bok som dekket Norge (og Sverige) ble utgitt i 1879. De moderne reisehåndbøkene fra midten av 1800-tallet ble beskyldt for å diktere turistenes vaner.

Den første engelske guideboka for reiser til Kontinentet var trolig James Howells Instructions for Forreine Travell, utgitt i 1642. Fra 1600-tallet var det vekst i aristokratiske reiser i deler av Europa, spesielt til Paris og Italia, kjent som Grand Tour. Slike reiser tok ofte flere år, og handlet i stor grad om levemåten til mennesker i samme sjikt i andre land og for denne type reiser ble det etter hvert skrevet guidebøker.

Litteratur

  • Adler, Judith (1989) Travel as performed art. American Journal of Sociology 94 (6): 1366–1391.
  • Dann, Graham M. S. (1996) The language of tourism. Wallingford: CAB International.
  • Heimtun, Bente & Jens Kr. Steen Jacobsen (2012) Guidebooks as destination image formation agents. I Trude Furunes, Reidar J. Mykletun & Einar Marnburg (red.) Current research in hospitality and tourism, 271–287. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Schmidt, Lars-Henrik (1984) Rejsen som konsumtionsform. I Lars-Henrik Schmidt og Jens Kristian Steen Jacobsen (red.) Turisme og reiseliv. Aalborg: Nordisk Sommeruniversitet.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg