Narvik

Berggrunnen består i de indre delene, Rombaksvinduet, mest av granitt og syenitt. I grunnfjellsområdet går det smale, nord–sørgående belter med bergarter av kaledonsk opprinnelse, blant annet dypbergarten gabbro innenfor Rombaksbotn, glimmerskifer og glimmergneis fra Rombaksbotn i nord til fjellet Nuorjjovárri øst for Sør-Skjomen i sør og grønnstein i Sørdalen mot svenskegrensen helt sør i kommunen.

I kyst- og fjordstrøkene vest for grunnfjellsområdet dominerer glimmerskifer og glimmergneis fra den kaledonske foldesonen. I dette området går det en smal stripe kalkstein nær overgangen til grunnfjellet fra områdene rundt Beisfjord tettsted i sør over Straumen i overgangen mellom Rombaken og Rombaksbotn og videre nordover til nedre del av Vassdalen.

I Narvik kommune finner man flere og ulike verneområder. Det klart største verneområdet er Melkevatn-Hjertvatn-Børsvatn naturreservat, som man finner sør og sørøst for kommunesenteret i gamle Ballangen kommune, øst for Efjorden og sørvest for Børsvatnet. Verneområdet er på mer enn 60 000 dekar og ble opprettet i 2011 for skogvern. Verneområdet dekker ulik type skogområder fra rundt 55–752 meter over havet.

Osen/Sandværet naturreservat er nest størst i kommunen med sine drøyt 9 000 dekar. Området ble vernet i 2002 for å ivareta et område med havstrandbotanisk verdi, hvor det også er hekkeområde for sjøfugl.

Det finnes også andre mindre verneområder og naturreservater spredt rundt i kommunen.

Været i Narvik kan være ganske variert og uforutsigbart, med raske endringer og hyppige værskifter. Dette skyldes blant annet beliggenheten ved sjøen og de nærliggende fjellene som skapet fallvinder og på den måten kan påvirke været.

Den høyeste målte temperaturen i Narvik etter 1950 ble målt ved Narvik lufthavn i 2014, da gradestokken viste 32,5 grader celsius. Laveste temperatur i samme periode kan man finne i 1980, da en temperatur på minus 22,3 grader ble registrert.

Middeltemperaturen i Narvik er 3,55 grader celsius.

Årsnedbøren i perioden etter 1950 viser et gjennomsnitt på 827,6 millimeter nedbør per år.

Narvik vokste opp omkring havnen for utskipning av jernmalm fra Kiruna i Sverige da et britisk-svensk selskap i 1883 begynte å bygge Ofotbanen. Dette gikk etter få år konkurs, og det var et norsk-svensk samarbeid som i hovedsak bygget og fullførte jernbanen mellom gruvene i Kiruna og den isfrie havnen i Narvik. Malmeksporten startet i 1903, og byens hovednæring var i lang tid transport, lagring og transittutskipning av jernmalm fra gruvene til Luossavaara-Kiirunavaara Aktiebolag (LKAB) i Kiruna. Utviklingen av nye og mer effektive utskipningsmetoder har gjennom årene vesentlig redusert antall arbeidsplasser i den tidligere hjørnesteinsbedriften i Narvik. Nest etter Mongstad er Narvik Norges største eksporthavn. I 2022 ble det skipet ut 22,5 millioner tonn fra Narvik havn, i alt vesentlig malm, pellets og magnetittkonsentrat fra Kiruna.

I Ballangen, som nå er en integrert del av Narvik kommune, startet det som regnes for å være den første gruvedriften i Nord-Norge. Bals kobberverk, som ligger ved Børsvatnet i Ballangen, startet opp i 1636 og holdt det gående i noen få år.

Det var imidlertid først på 1900-tallet at gruvedriften skulle ta av for fullt, med oppstart av Bjørkåsen gruver i 1917. Virksomheten var også lokalisert ved Børsvatnet, og man utvant pyritt (svovelkis) helt fram til man ikke fant mer drivverdig fjell i 1964. I driftsperioden 1917–1964 ble det brutt totalt rundt 6 millioner tonn malm med ett innhold på ca. 30 prosent svovelkis. I tillegg inneholdt malmen mindre andeler av kobber og sink.

I Arnesfjellet, rett øst for tettstedet Ballangen, opprettet selskapet Nikkel og Olivin AS gruvedrift i 1989, hvor de utvant nikkelmetall. Produksjonen lå på rundt 3 000 tonn per år. Selskapet og produksjonen ble i 1992 overtatt av finske Outokumpu OY, som holdt produksjonen i gang fram til 2002. I tillegg til nikkelmetall var det en mindre produksjon av olivinkonsentrat.

Narvik kommune trekker til seg turister hele året. Byen er preget av spektakulær natur med fjorder, fjell og skoger. Dette gir fantastiske muligheter for friluftsaktiviteter som fotturer, fjellklatring, sykling, fjellsykling og skiaktiviteter både om vinteren og sommeren.

Om vinteren er det Narvikfjellet som trekker til seg besøkende fra både inn- og utland. Narvikfjellet er et skianlegg med varierte løyper.

Den tradisjonelle industrien er i dag relativt beskjeden i Narvik; i 2021 utgjorde den bare 4 prosent av kommunens arbeidsplasser. Tjenesteytende næringer spiller en betydelig større rolle. At Narvik er handelssenter for Ofoten og en betydelig reiselivskommune, avspeiles blant annet i at varehandels-, overnattings- og serveringsvirksomhet i 2021 hadde 21 prosent av arbeidsplassene i kommunen. Transport utgjorde samme år 7 prosent av arbeidsplassene (blant annet LKAB og REMA Distribusjon Norge).

Viktigste industribransje er verkstedindustrien med 52 prosent av industriens sysselsatte i 2014 (blant annet Namek AS) og næringsmiddelindustrien med 19 prosent (blant annet Kuraas AS). Industristedet Kjøpsvik ved Tysfjorden er bygd opp omkring sementfabrikken til Norcem AS, i drift fra 1920. Grunnlaget for sementproduksjonen er det mektige kalksteinsfeltet som strekker seg nordover fra Kjøpsvik, og her finnes kvarts som brukes i produksjonen. I Kjøpsvik ligger også Nordland Betongelement AS.

I eldre tid var fiske hovednæring i kyst- og fjordstrøkene. Vinteroppholdet til den norske vårgytende sildestammen i Tysfjord og områdene rundt var av stor betydning. I dag spiller fisket en relativt beskjeden rolle, mens akvakultur er blitt en betydelig næring, og det drives oppdrett både av laks og torsk. I jordbruket er melkeproduksjonen viktigste driftsmåte.

Det foregår reindrift over store deler av kommunens areal. Den sørlige delen av kommunen tilhører Nordland reinbeiteområde, mens den nordlige (nord for Rombaken) tilhører Troms reinbeiteområde. I tillegg har svenske samebyer beiterettigheter i grensetraktene. Hyttebygging og økende kommersiell bruk av utmarka fører til konflikter med reindrifta.

Narvik er kommunen med fjerde størst vannkraftproduksjon i Nordland, og er en viktig kraftkommune på landsbasis. De 19 vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 2030 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Skjomen (i drift fra 1973), som står for omtrent to tredjedeler av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Sildvik (1982) og Båtsvatn (1977). Statkraft Energi er hovedeier av rundt tre fjerdedeler av vannkraftproduksjonen i kommunen. Nest største eier er Nordkraft Magasin med rundt en femtedel.

I Narvik utkommer dagsavisen Fremover.

Kommunen har flere kirker, blant annet Narvik kirke, en langkirke fra 1925 bygd i naturstein. Kirken har sitteplass til 700 personer. Fredskapellet ble reist i 1957 på stedet hvor det hadde stått et kapell som ble ødelagt under krigshandlingene i 1940. Kapellet har altertavle av Axel Revold.

Det er til sammen rundt 15 kirke- og kapellbygg i Narvik kommune. En annen markant kirkebygning er Ankenes kirke, som sto ferdig i 1842. Kirken er åttekantet, bygget i tømmer og har sitteplass til 290 personer.

I Tysfjord ligger Tysfjord hovedkirke (også kalt Kjøpsvik kirke), som er en av de nyeste i kommunen. Kirken sto ferdig som arbeidskirke i 1975 og er bygget i betong, med plass til 400 personer. Denne kirken ble bygget ved siden av den gamle fra 1887, som ble revet når den nye sto klar. Den gamle kirken hadde dårlig vedlikehold, og det ble derfor bestemt å erstatte den. Det var også før 1887 en mindre kirke på stedet, men denne ble flyttet til Korsnes i Tysfjord.