Indiana, forkortet IN og Ind., er en delstat i USA, mellom Michigansjøen i nord og elven Ohio i sør. Delstaten grenser i nord mot Michigan, i øst mot Ohio, i sør mot Kentucky og i vest mot Illinois. Indiana har et totalt areal på 94 328 km2 og har 6 785 528 innbyggere (US Census, 2020). Hovedstaden er Indianapolis.
Indiana er også kjent som The Hoosier State, forklart som avledet av Who's yere?, ‘Hvem er du?’, en tidligere vanlig måte å hilse fremmede på (tolkningen er usikker).
Størstedelen av Indiana er et bølget sletteland som skråner jevnt mot sørvest. Store sanddyner kranser bredden av Michigansjøen. I nord finnes et stort antall småsjøer. Langs Ohioelven er det en del lave fjell og bratte skrenter. Her er delstatens høyeste punkt, 392 moh. Berggrunnen består av flattliggende lag, i sør av kalkstein med mange huler. Wabash River renner gjennom Indiana og danner vestgrensen mot Illinois før den renner ut i Ohioelven, som markerer Indianas sørgrense. Andre viktige elver er White River og Blue River. Klimaet er kontinentalt, men uten ekstreme temperaturer.
Befolkningstilveksten 1980–1990 var bare én prosent, noe som var langt lavere enn landsgjennomsnittet (cirka 10 prosent). Som flere av nabostatene har Indiana hatt et betydelig utflyttingsoverskudd. Etter 1990 har folkemengden økt kraftigere, og i perioden 1990–2000 vokste befolkningen med 9,7 prosent (mot landsgjennomsnittet på 5,6 prosent).
Av befolkningen regnes 77,2 prosent som hvite, hvorav mesteparten av britisk, irsk og tysk avstamning; 9,6 prosent svarte, 2,5 prosent asiatiske og 0,4 prosent nordamerikanske urfolk. 3,9 prosent oppgir å tilhøre en annen rase, mens 6,4 prosent tilhører to eller flere raser (US Census, 2020). I industribyen Gary er cirka 70 prosent svarte, i East Chicago 30 prosent og Indianapolis 20 prosent. Etniske grupper fra Sør- og Øst-Europa finner man særlig i industribyene i nord, for eksempel i South Bend. Mer enn ⅔ av Indianas befolkning som står i et kirkesamfunn er protestanter, langt over det nasjonale gjennomsnittet. Politisk er delstaten dominert av republikanerne.
De største byene er hovedstaden Indianapolis med 887 642 innbyggere, Fort Wayne med 263 886 innbyggere, Evansville med 117 298 innbyggere og Gary med 69 093 innbyggere (US Census, 2020).
Indiana velger to senatorer og ni representanter til den føderale kongressen i Washington, D.C. Delstatens eget senat har 50 medlemmer, representanthuset 100 medlemmer.
Indiana sto i 2021 for 1,77 prosent av USAs samlede brutto nasjonalprodukt, noe som var 19. mest av delstatene i USA (U.S. Department of Commerce, 2021).
Jordbruket sysselsetter bare om lag tre prosent av yrkesbefolkningen, men verdien av jordbruksproduksjonen er svært høy, og jordbruket legger beslag på rundt ¾ av det totale arealet. Viktigste jordbruksprodukt er mais, som til en stor del brukes i svineoppdrettet. Videre dyrkes soyabønner, hvete, havre, frukt og grønnsaker. I sør dyrkes noe tobakk.
Indiana er USAs største produsent av bygningsstein (kalkstein), som brytes omkring Bedford og Bloomington sør i delstaten. Det utvinnes også en del kull og petroleum. Den nordvestlige delen av delstaten er sterkt industrialisert. I og omkring byene Gary, East Chicago og Hammond, som alle inngår i Chicago-regionen, finnes en av verdens største konsentrasjoner av tungindustri med enorme stålverk, sementfabrikker og oljeraffinerier. Andre viktige industriprodukter er elektriske og elektroniske apparater og maskiner, bildeler, fly og annet transportutstyr, jordbruksmaskiner, kjemikalier og næringsmidler.
Samferdselen er høyt utviklet, og Indianapolis er et viktig knutepunkt for veitransporten. På Ohioelven foregår en betydelig elvetransport, mens Port of Indiana ved Michigansjøen gir forbindelse med Saint Lawrence Seaway.
Oktober 2022 var den sesongjusterte arbeidsledigheten i Indiana 3,0 prosent, mot 3,7 prosent på landsbasis. April 2020 var ledigheten på rekordhøye 16,8 prosent (Bureau of Labor Statistics, 2022).
Da de første franske pelsjegerne kom til området på 1600-tallet, var det bebodd av urfolk av det algonkinske miami-forbundet. Etter 1700 bygde franskmennene flere fort for å beskytte ruten til Mississippi, det første ved Lafayette i 1717. I perioden 1731–1732 bygde franskmennene en handelsstasjon ved Fort Vincennes, en av de første permanente hvite bosetningene vest for Appalachene.
Frankrike avsto området til Storbritannia i 1763, og under uavhengighetskrigen ble britene utsatt for angrep fra amerikanske tropper under ledelse av general George Rogers Clark. Ved Parisfreden i 1783, der Storbritannia anerkjente USAs uavhengighet, kom landet under USA. I 1787 ble det en del av Northwest Territory, i 1800 organisert som Indiana-territoriet, som også omfattet Illinois, Wisconsin, Michigan og deler av Minnesota.
Indiana ble opptatt i unionen som den 19. delstaten i 1816. Gjennom en rekke kriger ble urbefolkningen fordrevet, blant annet i slaget ved Tippecanoe i 1811, der general og senere president William Henry Harrison nedkjempet urbefolkningen under shawnee-høvdingen Tecumseh. Området ble deretter åpnet for nybyggere. Folketallet steg deretter raskt, fra 25 000 i 1810 til 685 000 i 1840, 1 680 000 i 1870 og 2 515 000 i 1900.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.