Lovbestemt medvirkning tilsidesettes av politikere og forvaltningen
Med loven i hånd ønsker folk å medvirke når byer, steder, land og strand utvikles. Men, fordi medvirkning hver dag tilsidesettes er én ting sikkert: Det du ser rundt deg er fremmet byråkratisk og vedtatt politisk på tvers av lovbestemt direktedemokrati. Mange skyter på utbyggerne, men bommer fordi alle planvedtak gjøres av politikerne – som også dominerer. forvaltningen, offentlige ombud og kommunerevisjon. Kommunalt vedtatte og langsiktige by- og stedsplaner kan sørge for at medvirkning i plansaker vil fungere. Medvirkning allerede i idéfasen vil fremme innbyggernes kunnskap og ønsker – og dempe konfliktnivået. Situasjonen i dag skaper forsinkelser og store tap for samfunn og næringsliv inkludert boligmangel, høye boligpriser og lav estetisk kvalitet.
Kunnskap er avgjørende. Se dokumentsamling om medvirkning
“Klarere krav til medvirkning og innsats i en tidlig fase av planprosessen vil fort kunne bety store besparelser i senere faser, og medføre færre klager og innsigelser som i dag tar svært mye tid og kapasitet i de kommunale plan- og bygningsetater.”
Planlovutvalgets andre utredning med lovforslag (NOU 2003: 14, side 236): Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven II
Siste fra medvirkningsbloggen
Alle berørte må få medvirke etter universell utforming-prinsipper til Oslos forslag til kommuneplanens arealdel
Medvirkningen til Oslo kommunes forslag til kommuneplanens arealdel er til nå ikke gjennomført på en måte som sikrer medvirkning for alle berørte interesser etter universell utforming-prinsipper, slik dette kravet fremgår av plan- og bygningsloven, utdypes i lovens...
Skøyen områderegulering viser stor systemsvikt i politikk og forvaltning
Behandlingen av Skøyen områderegulering helt til Kommunal- og distriktsdepartementet viser et stort samfunnsproblem hvor politikk og offentlig forvaltning velger retning som de passer dem enda lovgivningen er tydelig. Skøyen områderegulering ligger nå for...
Bydelsreformen Oslo kan svekke medvirkningen ytterligere
Bydelsreformen Oslo kan svekke innbyggerdemokratiet og føre til en enda kaldere by. Foto: Christian Sømme I Bydelsreformen ligger virkelig en mulighet for å løse det gode målet 1c «Styrket lokaldemokrati og økt mulighet for samfunnsutvikling i bydelene». Men, de...
Dokumentsamling medvirkning
Myndigheter
Anbefales sterkt: Juridisk veileder (KMD). Les grundig, mange ganger!
Regjeringen: Innbyggerdeltakelse i planprosesser
Regjeringen: Medvirkning i planleggingen
Regjeringen: Veileder barn og unge i plan og byggesak spesifikt om tidlig medvirkning barn og unge i 3.2.7
Oslo kommune: Medvirkning i innsendte reguleringsplaner. Veileder for forslagsstillere og fagkyndige
Fra organisasjoner
Medvirkningsnettverk
Oslo Velforbund driver Nettverk for medvirkning
Estetikk, veiledere, byplan
Estetikk bør inn i reguleringsplan, men estetikk-veilederne i denne Dropbox-mappen kan inspirere til dette. Også byplan for Lillestrøm m.m.
Politiske vedtak
Oslo bystyre ber byrådet utrede mulighetene for bydelen som medvirkningsvertsskap (side 20).
Forskning og rapporter
NMBU doktorgradsavhandling Lillin Cathrine Knudtzon “Kan vi snakke om medvirkning”
“Helvete i Paradis”, Lillin Cathrine Knudtzon; Lovpålagt medvirkning praktiseres lite.
Offentlig revisjon og klagebehandling
Sivilombudet ba om ny vurdering av medvirkningen i sin sak 2023/1303.
Debatthefter
“Direktedemokrati i stedsutviklingen”, av Audun Engh, vinner Agenda Magasins kronikkonkurranse.
Lov og veiledning
Lovkommentar plan- og bygningsloven (rev. 2020): Planmyndigheten sørge for åpen, bred og tilgjengelig medvirkning. Alle berørte skal delta på mest mulig like vilkår (s.64-66).
Lovforslag: Odelstingsproposisjon om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) (Ot.prp. nr. 32 (2007-2008).
Lovforslag: Odelstingsproposisjon om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (byggesaksdelen) (Ot.prp. nr. 45 (2007–2008).
Bygningslovutvalgets andre delutredning med lovforslag: Mer effektiv bygningslovgivning II. NOU 2005:12.
Bygningslovutvalgets første delutredning: Mer effektiv bygningslovgivning II. NOU 2003:34. Grunnprinsipper og veivalg. Utbyggingsavtaler.
Planlovutvalgets første delutredning: Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven (NOU 2001:7).
Planlovutvalgets andre utredning med lovforslag: Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven II (NOU 2003: 14).
Hovedproblemer medvirkning i reguleringsplaner
Problemene utgjør veldokumenterte, demokratiske svik som ombudene våre prioriterer dårlig eller mangler kunnskap om.
Hovedproblem nr. 1 Innbyggere blir sjeldent invitert før planene egentlig er ferdige. Da har planetat og utbyggere allerede blandet sine idéer, store penger, personlige smakspreferanser og fagkompetanse sammen til noe som de absolutt ikke vil endre. Innbyggerne har da veldig lite påvirkningsmulighet (0,5–1,5%?). Det oppstår skinnmedvirkning hvor deltakerne blir medvirkningsgisler fordi dokumentasjonen viser at de har medvirket enda de i realiteten ikke har gjort det. Medvirkningsforskere skiller ikke på lovbestemt medvirkning og direktepåvirkning, og kommunerevisjon ser på de enkelte medvirkningsprosessene, ikke på helheten.
Skal innbyggerne kunne bli hørt trengs langsiktige by- og stedsplaner med bred innbyggerdeltakelse. Slike planer må fornyes regelmessig og implementeres i kommuneplanens arealdel, områdereguleringer og detaljreguleringer. Staten må holde seg i skinnet og ikke overkjøre lokaldemokratiet med knutepunktstrategier og annen sentralmakt.
Hovedproblem nr. 2 Utbyggere og kommuner setter til side Norges lover ved bare å invitere (mange deltar ikke) til innbyggerdeltakelse, mens loven krever at alle berørte interesser skal få medvirke (det er noe annet enn å bli invitert). Kommunene har ansvaret – også for utbyggernes medvirkning.
Hovedproblem nr. 3 By- og kommunestyrer (representativt styresett) kjenner faktisk ikke eller bruker ikke sin makt til å sørge for at medvirkningen blir hensyntatt. Dermed tilraner de seg makt fra lovbestemt direktedemokrati. Dette undergraver innbyggernes tillit til politikken. Politikerne må lære mer om grunnleggende medvirkning.
Paradoksalt nok verken kan eller vil by- og kommunepolitikere gjøre mye når sakene kommer til behandling, enda de ofte misliker sakene de beslutter. De blir i realiteten ofre sin egen, dårlige og slurvete langtidsplanlegging hvor stikkord er by- og stedsplaner. Nære bånd, ressursforskjeller, upolitiske beslutningsorganer og indre maktkretser i politiske partier medfører at utbyggere settes langt foran velgerne. Ansvaret er likevel udiskutabelt politisk.
Formidler blandede erfaringer fra innbyggerdeltakelse
Mange enkeltpersoner og interesseorganisasjoner gjør seg smertelige erfaringer med medvirkningsprosesser og trekker seg utslitte tilbake uten å dele erfaringene sine. Dermed får kommuner og utbyggere et permanent overtak fordi de om og om igjen møter uerfarne folk. Her på medvirkning.no er kunnskap og erfaringer samlet i form av lovparagrafer, retningslinjer, forskning, erfaringer og betraktninger. Nettstedet er en del av borgerrettstiltaket Medvirkningsombudet (selvutnevnt og honorært) som fra oktober 2018 har jobbet for å synliggjøre fraværet av offentlige ombud i medvirkningssaken (statsforvalteren, sivilombudet og politikere i deres ombudsrolle).
Initiativtakeren Christian Sømme innehar i dag rollen som Medvirkningsombudet (selvutnevnt og honorært). Det innebærer at han i bidrar med gratis kunnskap, råd og foredrag til mange og mot honorar fra kommuner, universiteter, høgskoler, debattarenaer og andre som har god råd. Ta kontakt. Juridisk sett er Medvirkningsombudet (selvutnevnt og honorært) et pro bono-tiltak i regi av Viis.
Test medvirkningen
Får du delta slik plan- og bygningslovens paragraf 1 beskriver? Ta denne testen som en bevisstgjøring. Testen er bygd opp rundt KMDs metodeoversikt. Det er ikke meningen at den skal være enkel og kjapp, men belysende.