Aktivist og forfatter Hege Storhaug har i slutten av 2015 og begynnelsen av 2016 solgt titusenvis av eksemplarer i Norge av hennes kritiske bok om islam. Dette er et imponerende antall for et lite skandinavisk land. Mottakelsen blant leserne antyder at folk ikke føler de får sannferdig informasjon fra massemediene. Folk over hele Europa er nå dypt bekymret for masseinnvandring og islamisering. Etablerte medier har reagert med å brennemerke Storhaugs meninger som farlige, udemokratiske, fascistiske og totalitære. Dette er en absurd måte å snu virkeligheten på hodet. I virkelighetens verden myrdes karikaturtegnere av islamske jihadister, mens islamkritikere jevnlig drapstrues i europeiske byer. Vår demokratiske styreform undermineres og uthules av udemokratiske overnasjonale organisasjoner som EU og FN.
Ordet “islam” betyr ikke fred men “underkastelse,” som er et totalitært konsept. De farligste totalitære bevegelsene i dagens Europa har en islamsk drakt. Islam i seg selv har klare totalitære trekk. De som promoterer totalitære bevegelser i Europa nå er dermed de som støtter muslimsk innvandring. Jihad er et konsept som er unikt for islam og gjør islam unikt farlig. Islam er ikke en vanlig religion og bør heller ikke behandles som en vanlig religion. Religionsfrihet skal ikke omfatte voldelige, aggressive og undertrykkende krigsideologier som tilfeldigvis kaller seg selv for en religion.
Hege Storhaug er modig og bidrar til en meget viktig debatt. Noen av hennes forslag er fornuftige, andre er mindre fornuftige, mens noen ikke går langt nok. Hennes tanker om å kutte ut aggressive og voldelige vers fra Koranen i oversettelse er urealistiske og kan neppe gjennomføres i praksis. Det ville heller ikke gjøre noen særlig forskjell, ettersom Koranens arabiske grunntekst ikke ville endre seg ved å gjøre dette.
Storhaugs skarpe skille mellom «Mekka-muslimer» og «Medina-muslimer» er ikke alltid overbevisende. Dette er et skille som Ayaan Hirsi Ali også gjør i sin bok “Heretic.” Jeg er dypt skeptisk til om det er praktisk og teologisk mulig å ignorere hele Medina-perioden i Koranen og Muhammeds personlige eksempel. Mekka-perioden bør snarere betraktes som et særtilfelle og et unntak. Muslimene var da tolerante utelukkende fordi de var få og ikke hadde maktmidler til å påtvinge andre sitt herredømme. Så snart Muhammed og hans muslimer fikk makt brukte de vold, trusler og drap mot andre.
Jeg er blitt spurt mange ganger av journalister hva vi skal gjøre med disse problemene. Svar på dette bør først og fremst avkreves av de som støtter muslimsk masseinnvandring, ikke de som kritiserer dette. Det er ikke rettferdig at de som skaper et problem forlanger svar fra deres kritikere på hvordan dette problemet skal løses.
Jeg har ikke alle svarene på hvordan denne meget vanskelige situasjonen skal håndteres. Vestlige land har i flere generasjoner ført en grovt uansvarlig innvandringspolitikk. Som et resultat av dette har vi nå store grupper av mennesker i våre byer som er til dels aktivt fiendtlige overfor oss og vår kultur. Vi risikerer å måtte slite med disse problemstillingene i generasjoner eller århundrer fremover. Selv om vi hermetisk lukker grensene i dag finnes det allerede et betydelig antall radikale muslimer i våre gater. Vestlige myndigheter har skapt enorme problemer som i verste fall ikke kan løses.
Som et absolutt minimum må det kreves av europeiske og vestlige ledere at de slutter å gjøre problemene verre. Dette betyr å stoppe muslimsk innvandring, og ikke tillate opprettelse av flere moskeer eller islamske skoler i våre land. Det er dypt uansvarlig og fullstendig uakseptabelt å fortsette import av muslimer på et tidspunkt da militante muslimer aktivt jobber for å myrde oss. Hvis asiater og afrikanere har rett til å ha sine egne land så bør også europeere ha rett til det samme. Europeere har full rett til å motsette seg utenlandsk kolonisering av deres land når folk i andre deler av verden krever retten til det samme.
Jeg er imot å forby Koranen. Til gjengjeld mener jeg at alle vestlige land umiddelbart skal forby enhver praktisering av sharialover i våre land. Dette omfatter absolutt alle aspekter av sharia, også bønnerop, halalslakt og hijab i skoler eller offentlige institusjoner. Muslimsk innvandring utgjør en klar sikkerhetstrussel. Alle vestlige land bør umiddelbart og permanent stoppe muslimsk innvandring i enhver form. Dette inkluderer kvoteflyktninger, asylsøkere og familiegjenforening. Ingen nye moskeer skal bygges. Moskeer som prediker sharia eller jihad skal stenges. Radikale muslimer med jihadistiske sympatier skal deporteres og fjernes fra Vesten.
Man kan oppnå ganske mye ved å gjennomføre de lover og regler vi har i dag på en mer konsekvent og strammere måte. Avtaler gir stort rom for fortolkning. Samtidig bør man også se kritisk på eksisterende regler og avtaler. FNs Flyktningkonvensjon er håpløst utdatert og bør sies opp. Dagens asylsystem bør avvikles. I Europa må Schengen-avtalen avsluttes på permanent basis. Avtaler eller internasjonale konvensjoner som forhindrer oss fra å ha effektiv kontroll over våre egne grenser bør reforhandles eller sies opp.
Som jeg forklarer i min bok Vitne til vanvidd:
Den islamske kalenderen begynner ikke med Muhammeds fødsel eller hans første religiøse forkynnelse. Den begynner heller ikke med universets skapelse. Den islamske kalenderen starter i år 622 av vår kristne kalender med Muhammeds migrasjon eller flukt (hijra) fra Mekka til byen Yathrib, som seinere ble hetende Medinat an-Nabi (Profetens by) eller bare Medina. I Medina ble Muhammed for første gang ikke kun religiøs, men også militær og politisk leder. Dette er i alle fall hva muslimene selv tror. Mange vestlige historikere tror ikke at islams tidlige historie er sannferdig fortalt. De kapitlene i Koranen som skal stamme fra perioden i Medina er markant mer militante, intolerante og aggressive enn de som stammer fra den første perioden i Mekka. Dette utgjør et tilnærmet uløselig problem for islamsk reform fordi de seinere og voldelige kapitlene kansellerer ut de tidlige, litt mer tolerante kapitlene. Fra Medina drev Muhammeds muslimer krig mot naboer som ikke var muslimer, røvet deres eiendeler, drepte dem og tok deres kvinner som slaver. Til slutt erobret de også Mekka, og tvang andre byer til å underlegge seg islamsk herredømme. Den islamske tidsregningen startet med migrasjon, etterfulgt av jihad. Det er noe vår tids europeere bør tenke over.
Striden om de danske Muhammedkarikaturene og andre lignende saker handler selvsagt om ytringsfrihet, men dette er kun en viktig del av en større kamp. Til syvende og sist er dette en kamp for hele vår sivilisasjon. Det opptøyene over Muhammedtegningene egentlig dreiet seg om var at vestlige nasjoner skal bøye seg for sharias diktater og islams makt. Vi skal underkues som dhimmier. Vestlige ledere og medier forklarte sjelden dette for sine egne borgere. Å true oss til å oppgi vår reelle ytringsfrihet er en viktig del av denne islamske offensiven. Den islamske kampanjen for å forby kritikk av islam er en form for jihad. Den fortsetter på mange ulike nivåer, deriblant med Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) gjennom FN. Alt dette dreier seg om å tvinge oss under sharia og dermed islamsk herredømme.
Den tysk-egyptiske forfatteren Hamed Abdel-Samad er en fritenker og mottar de obligatoriske islamske drapstruslene for dette. Høsten 2015 publiserte han bok om islams grunnlegger Muhammed. På bakgrunn av de tradisjonelle islamske kildene på arabisk tegner han et svært negativt bilde av krigsherren Muhammed, som fikk personer drept fordi de var uenige med ham. Abdel-Samads konklusjon er at Muhammed gjorde nøyaktig det samme som Den islamske staten (IS) gjør nå. Det er også min konklusjon, men det har mye større gjennomslagskraft når dette kommer fra en mann med arabisk som morsmål og muslimsk bakgrunn.
Det finnes de som håper på en islamsk reformasjon. Dersom man med “reformert” mener en fredelig utgave av islam uten jihad og basert på sekulære lover, ikke sharia, er det høyst usikkert om noe slikt lar seg gjennomføre. Jeg tilhører et lite antall personer som har påpekt at det finnes en annen mulig tolkning av dette begrepet. Martin Luther og andre under den kristne reformasjonen på 1500-tallet ønsket å returnere til religionens tidligste dager under dens grunnlegger, Jesus. For islam kan en reformasjon i så fall føre til mer vold og jihad, ikke mindre. Islamske kilder sier meget klart at Muhammed og hans støttespillere drev med voldelig jihad, til dels med stor brutalitet. Det kan faktisk hevdes at vi har sett en slags islamsk “reformasjon” utfolde seg i løpet av det siste århundret. Denne gikk via Det muslimske brorskapet til jihadistiske grupper som al-Qaida og IS. Sett i dette perspektivet kan Den islamske staten betraktes som et naturlig resultat av en islamsk reformasjon.
Det finnes mange eksempler på at andre eller til og med tredje generasjons muslimske innvandrere i vestlige land er mer radikale enn de som kom hit først. De tidlige muslimene var få i antall og var nødt til å tilpasse seg. Nå er de blitt tallrike. De har mange moskeer, islamske foreninger og skoler og kjenner seg mye sterkere. Problemene øker. Parallellsamfunn vokser frem, hvor sharialover til dels praktiseres. Hvis man kjenner islamsk historie vet man at muslimer ofte oppfører seg mer aggressivt jo større prosentandel av samfunnet de utgjør.
Ikke alle muslimer blir jihadister. Heldigvis ikke. Men noen av dem blir det dessverre. Regel nummer en i enhver konflikt er at du ikke frivillig skal slippe inn et stort antall potensielle fiender til ditt land. Det er galskap av våre myndigheter å fortsette import av potensielle muslimske jihadister, samtidig som muslimske jihadister arbeider for å drepe oss og våre barn. Dette er uakseptabelt, og det må ta slutt. Det er et dypt svik mot våre etterkommere å etterlate dem konflikter som var unødvendige og kunne vært unngått.
Verden har ventet i fjorten århundrer på en fredelig og tolerant versjon av islam. Vi har ventet lenge nok. Det finnes få synlige tegn til at et tolerant islam skal fortrenge det militante islam. Tvert imot opplever verden nå en ny bølge av brutal jihad. Vi kan ikke lenger slippe inn muslimer til våre land og håpe på det beste, til tross for 1400 års negative erfaringer med det motsatte. Våre barns fremtid kan ikke baseres på ønsketenkning.
Vi ser en voksende tillitskløft internt i vestlige land. Vestlige eliter tror ikke lenger på nasjonalstater, i alle fall ikke for europeere (å støtte en nasjonalstat for palestinske muslimer ser ut til å være akseptabelt). Mange innfødte europeere er derimot fortvilte over en masseinnvandring de ikke ønsker, men føler ikke at de når frem gjennom den politiske prosessen. De kjenner seg sviktet. Dette er potensielt sett en stor kilde til ustabilitet i årene som kommer. Politiske myndigheter må vise handlekraft og gjøre det som er nødvendig for å få innvandringen under kontroll. Så lenge de ikke gjør dette vil konfliktnivået fortsette å øke.
Den viktigste faktoren som skjerper motsetningene i Europa er masseinnvandringen, spesielt fra Midtøsten og Afrika. Globalister pisker europeere med dårlig samvittighet dersom de nøler med å ta imot hundretusenvis av illegale innvandrere. Tradisjonalister vil påpeke at dette er en falsk humanitet, en form for galskap eller ondskap forkledt som godhet. En moral som sier at du skal bidra til å bryte ned ditt eget land er en falsk og farlig moral. I globalismens og multikulturalismens tidsalder er det denne falske moralen som hersker i Vesten.
Kostnadene ved innvandringen er store, men det aller verste er ting man ikke kan sette en prislapp på: Tap av trygghet og frihet, tap av kulturell identitet og til sist kanskje tap av hjemland. Man bør ikke romantisere at et folk blir gjort om til et mindretall i landområder de tidligere kontrollerte. I de fleste tilfeller i historien har dette vært en katastrofe som medførte store lidelser for gruppene som tapte sitt gamle territorium. De nyankomne folkegruppene betrakter de fortrengte med dårlig skjult forakt som et beseiret folk. Ofte gir denne forakten voldelige utslag. Vår tids Europa vil neppe være et unntak.
De som støtter dagens masseinnvandring støtter en politikk som trolig vil påføre Europas innfødte befolkninger store personlige lidelser og kulturelle tap. Dette er ekstremt inhumant. Det illustrerer at den påståtte humanismen bak dagens innvandringspolitikk er grunnleggende falsk.
vitnetilvanvidd 