vold

Kriminalstatistikken for 2024 viser at voldslovbrudd utgjorde 13 prosent av alle anmeldelser, men undersøkelser har vist at det er store mørketall når det gjelder vold. At det har vært en økning i antall anmeldelser de siste tiårene, behøver derfor ikke skyldes mer vold i samfunnet, det kan skyldes økt tilbøyelighet til å anmelde vold. Forskere peker i tillegg på lavere toleranseterskel som en mulig forklaring på den registrerte økningen, det vil si at det nå skal mindre til før man definerer det man har blitt utsatt for som vold eller trusler, og anmelder det til politiet.

Mindre alvorlige voldslovbrudd, kroppskrenkelser, utgjør størstedelen av anmeldelsene. Nærmere to tredeler av voldsanmeldelsene er kroppskrenkelser.

Antall drap lå lenge på rundt 50 i året, men har gått noe ned. Snittet for de ti årene fra 2015–2024 er 30,1 drap i året.

Faren for å bli utsatt for vold har en klar sammenheng med alder og kjønn. I følge Levekårsundersøkelsen for 2023 er unge menn (16–24) den gruppen som er mest utsatt for vold, som oftest av andre menn på samme alder. Av alle menn i aldersgruppen 16 til 24 år opplevde nærmere 7 prosent å bli utsatt for vold i 2023. For menn over 45 år er andelen under 2 prosent.

Om man inkluderer trusler om vold, er unge kvinner og menn omtrent like mye utsatt. For de over 45 år er kvinner mer utsatt enn menn, både for vold og trusler om vold. Blant kvinner er det en mer lik andel av utsatte for vold og trusler i flere aldersgrupper. Om lag 4 prosent av kvinner oppga å være utsatt for vold i aldersgruppene 16–24, 25–44 og 45–66.

Det er klare forskjeller mellom hvor menn og kvinner typisk blir utsatt for vold. En større andel av vold mot menn skjer ute på offentlige steder, på kvelds- og nattestid, i helgene og av en ruspåvirket person. I tillegg utsettes en større andel menn for vold av en ukjent gjerningsperson. En større andel av volden mot kvinner skjer i private hjem, begått av nåværende eller tidligere familiemedlem eller partner, og av ikke-ruspåvirkede gjerningspersoner.

En liten andel av volden som skjer på offentlige steder, blir ofte omtalt som blind vold, eller umotivert vold. Det vil si at offeret blir angrepet helt tilfeldig. Blind vold skjer gjerne under påvirkning av rusmidler som svekker dømmekraften.

Psykisk vold inkluderer blant annet alvorlige trusler og det å grovt skjelle ut eller krenke noen. Andre typer kontrollerende atferd kan være å kontrollere hvordan en annen skal leve livet sitt eller å isolere vedkommende.

Æresrelatert vold brukes om fysisk og psykisk vold som utøves mot en person for å forhindre ærestap eller for å gjenopprette ære i familier, slekt eller samfunn der sosial anseelse og ære anses som et kollektivt anliggende. I familier eller samfunn hvor det utøves sterk uformell sosial kontroll med folks livsførsel, kan æresrelatert vold bli brukt som et virkemiddel for å forhindre moralske avvik. Et eksempel på æresrelatert vold er æresdrap.

Politiet har både en rett og en plikt til å i ytterste konsekvens bruke fysisk makt, eller legitim vold, mot borgere. Dette er hjemlet i politiloven, og kalles ofte prinsippet om statens maktmonopol eller voldsmonopol. Når politiet enten uaktsomt eller forsettelig går ut over rammene for lovlig maktbruk, kalles det ofte politivold.

Vold blir også brukt mer systematisk som politisk virkemiddel, for eksempel tortur og voldelig undertrykking av opposisjonelle og frigjøringsbevegelser i autoritære og totalitære regimer. Vold er også et middel i terrorisme og i krig. Se politisk vold.

Omfanget av vold mot dyr er i stor grad ukjent. Dyreplageri er straffbart og reguleres i dyrevelferdsloven. Dyrevelferdsloven kategoriserer fire former for mishandling. Dette er fysisk mishandling, vanskjøtsel og omsorgssvikt, seksuell mishandling og psykisk mishandling av dyr. Se dyrevern.

Straffeloven definerer mishandling i nære relasjoner som vold eller trusler, tvang, frihetsberøvelse eller andre krenkelser mot

• sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer
• sin egen, eller sin nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning, i rett nedstigende linje
• sin egen slektning i rett oppstigende linje
• noen i husstanden sin
• noen man har i sin omsorg

Mishandling i nære relasjoner straffes strengere enn annen vold, og kan straffes med inntil 15 års fengsel i grove tilfeller etter straffeloven § 283.

Kvinner opplever i større grad enn menn å bli utsatt for mishandling i nære relasjoner. Ifølge en landsdekkende undersøkelse om vold i parforhold, som ble utført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), hadde ti prosent av kvinner og tre prosent av menn blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner.

Myndighetene har over tid styrket arbeidet mot vold i nære relasjoner, blant annet med en styrking av krisesentrene og det lokale helseapparatet og åpning av nødtelefon for barn. Se barnemishandling.