Varder bygget for tur og rekreasjonsformål er normalt små stabler av stein som kan være merket med rød «T» for å merke en tursti (øverst). På enkelte fjelltopper kan det også være varder med peile- og sikteskiver som viser retningen til karakteristiske punkt og fjelltopper. Her fra toppen Goaldet på Sunnmøre. Slike varder som ikke er bygget for oppmålingsformål kalles gjerne «bygdevarder».
Varde er vanligvis oppstablet stein som skal fungere som merke for å markere sti i fjellet, sjømerke ved sjøen, grensemerke, trigonometrisk punkt og lignende.
Varde brukes også om en vete, som fra gammelt av kunne være et vakttårn eller et sted hvor det ble gjort i stand ild for å varsle over lange avstander.
I forbindelse med oppmåling og kartlegging ble det bygget en rekke varder som symboliserte kjente punkt med nøye definert posisjon. Disse vardene ble bygget av egne «vardesettere» fra Karverket, og aktiviteten var stor fra 1700-tallet og frem til første halvdel av 1900-tallet. Fra 1869 var det en egen instruks for hvordan vardene skulle utformes. Vardene ble normalt plassert på fjelltopper som var godt synlige i et stort område. Ved å sikte mellom slike varder kunne man triangulere og bestemme nye punkt med stor nøyaktighet. Slike punkt har vært viktige for fastlegging av trekantnettet og gradnettet.
Vardene som er bygd opp på holmer og skjær, er ment som faste holdepunkt innen navigasjon. Størrelsen, formen og fargen på disse sjømerkene gjør dem lett synlige. På toppen kan det være montert visere som peker mot den siden av varden som leia går. Vardene er enten bygd i naturstein eller helstøpt i betong, og er oftest koniske. I nærheten av slike varder kan det i nyere tid være montert forskjellige former for lanterner. Sjøfolk har ofte benyttet begrepet «steinkjerring» for varde. Lignende sjømerker av trekonstruksjon kalles en båke, og symbolet i sjøkartet er likt.
I den islandske Landnåmsboka finnes beskrivelse av det som trolig var en av de første vardene i Norge. Der beskrives at Floke Vildgerdson sine menn bygget en varde (Flokavardi) i året 869. Det hefter tvil om stedet, men enkelte historikere mener denne varden kunne ligge der vi i dag finner Ryvarden fyr.
Sagalitteraturen beskriver også flere andre varder, som blant annet skal ha blitt reist etter befaling fra Olav den hellige, altså på begynnelsen av 1000-tallet. Fra denne tiden er det også dokumentasjon på at det ble bygget «havnekors» som seilingsmerker og for å markere innseilinger til havner. Fra historiske kilder kan mye tyde på at det allerede på 1400-tallet var etablert et system med varder som sjømerker eller seilingsmerker langs mesteparten av norskekysten.
I Norge har Den Norske Turistforening et svært omfattende nett med merkede stier mellom hytter eller andre turmål. Disse er normalt merket med små steinvarder som ofte kan være merket med en rød «T». Om sikten i fjellet blir dårlig kan slike varder være livsviktige for trygg ferdsel.
I de senere år har det på en del lett tilgjengelige og populære turistmål blitt vanlig at turister har samlet sammen noen steiner for å sette opp sin egen lille markering på stedet. På flere steder har dette bidratt til svært synlig forandring av landskapet og eventuelle kulturminner. Om dette er i nærheten av turistforeningens varder kan inngrepet også være en risiko ved at de kan villede turgåere. Fenomenet blir betraktet som uheldig, og flere steder i verden er slik vardebygging forbudt, blant annet på Svalbard.
Øverst: Varder på trigonometriske punkt er benyttet som siktepunkt under oppmåling – eksempel fra Storbritannia. Det har blant annet vært viktig for fastlegging av trekantnettet (kart under) og gradnettet. I kartet er slike punkt vist med et trekantsymbol – eksempel fra Finnmark.
De fleste varder som benyttes som sjømerker er bygget slik som den til venstre – i dette tilfelle er det senere også oppsatte en lanterne like ved. Tilhørende kartsymbol er vist over. Varden til høyre er bygget som sjømerke på Svalbard, og avviker med fargene som vanligvis benyttes på Norskekysten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.