rodeo

Rodeo oppsto som en måte for cowboys og cowgirls å vise ferdigheter innen ridning, kasting av lasso og håndtering av kveg. Allerede på slutten av 1700-tallet, da kvegdrift ble utbredt i Nord-Amerika, samlet cowboyer og ranch-eiere seg til uformelle konkurranser, kalt cowboy-konkurranser eller round-ups. Deltakerne konkurrerte om hvem som var best, ofte med egne hester og utstyr. På 1800-tallet spredte disse praksisene seg nordover, og ferdigheter som lassokasting, fanging av kalver og temming av hester ble gradvis en del av konkurranser arrangert på markeder og folkefester.

En betydelig innflytelse på rodeoens utvikling kom fra de spanske vaqueros. Ordet vaquero som kommer fra spansk, der «vaca» betyr ku, og «vaquero» betyr «kvegpasser» eller «rytter som håndterer kveg». En vaquero var en tradisjonell cowboy fra Spania og Mexico, som var kjent for sitt arbeid med kveg og hester. De var eksperter på hesteridning, lassokasting og håndtering av kveg. De brukte lassoen (reata) til å fange og styre kveg, en ferdighet som senere ble grunnlaget for mange rodeo-øvelser. I tillegg til å arrangere konkurranser var de også kjent for sitt ranch-arbeid der de passet på kvegflokken og flyttet den over store områder. Vaqueros hadde altså stor innflytelse på den amerikanske cowboy- og rodeokulturen. Det gjaldt både ridestiler og konkurranseformer som bronc riding, roping og steer wrestling/bulldogging (se konkurranseformer).

De har fellestrekk med de såkalte gaucho, som er en tradisjonell kvegpasser fra pampasområdene i Argentina, Uruguay og sør i Brasil, som også er kjent for sine ferdigheter med hest, lassokasting og arbeid med storfe på de åpne slettene.

Rodeoøvelser deles vanligvis inn i to hovedkategorier.

Den ene er roughstock-øvelser, som innebærer at utøveren rir dyr som forsøker å kaste rytteren av:

• Okseridning (bull riding)
• Barbakridning (bareback bronc riding)
• Salridning på bronco (saddle bronc riding)

Bucking bronc riding betyr å ri på en sprettende villhest i en rodeokonkurranse. Bronc (forkortelse for bronco) betyr en vill eller lite temmet hest. Målet er å holde seg på hesten i åtte sekunder. I bareback bronc riding rir man uten sal, mens i saddle bronc riding rir man med sal. I bull riding rir man på okser, der rytteren må holde seg på en stor okse, ofte en av den kraftige Brahma-rasen.

Utøverne får poeng både for teknisk utførelse og kontroll, mens dyrets prestasjon også vurderes.

Det andre kategorien er tidsøvelser, som handler om presisjon og hurtighet:

• Kalvefanging og binding (tie-down roping)
• Steer wrestling
• Team roping
• Tønneløp (barrel racing), en disiplin der kvinner tradisjonelt har hatt en fremtredende rolle

Roping betyr å kaste lasso for å fange en kalv eller en okse. Det bygger på ferdigheter cowboyene brukte når de jobbet med kveg på ranchene. Steer wrestling handler om å hoppe av hesten, gripe tak i en okse og legge den kontrollert ned på bakken så raskt som mulig.

Utviklingen av moderne rodeo henger tett sammen med enkeltpersoner som satte sitt tydelige preg på sporten. Blant de mest betydningsfulle var Bill Pickett og Charles «Kid» Fletcher. Bill Pickett, en afrikansk-amerikansk cowboy, regnes som opphavsmannen til bulldogging, i dag kjent som steer wrestling. Han kastet seg av hesten og felte en okse, noe som revolusjonerte rodeoen. Pickett ble en legende i sin samtid og åpnet dørene for større mangfold i en sport som ellers var dominert av hvite utøvere. Charles «Kid» Fletcher ble berømt for sin fryktløse ridning på ville hester (broncoer). Hans karisma og ferdigheter gjorde ham til en publikumsfavoritt, og han bidro sterkt til å gjøre rodeo til en publikumssport, der også den personlige heltefortellingen sto sentralt.

Andre kjente legender er blant annet Lane Frost, en av de mest kjente okserytterne i USA på 1980-tallet. Den 30. juli 1989 deltok han i en konkurranse i Wyoming. Han gjennomførte selve åtte-sekunders rittet på oksen Takin’ Care of Business, men da han hoppet av, traff oksen ham i ryggen med hornet. Støtet knuste flere ribbein og skadet en pulsåre, som medførte indre blødning. Han døde kort tid etter på sykehuset 25 år gammel. Tragedien førte til økt fokus på sikkerhet i okseridning. Historien hans er beskrevet i filmen 8 Seconds. En annen legende var Tuff Hedeman som ble tre ganger verdensmester i okseridning.

I klassikeren Rodeo: An Anthropologist Looks at the Wild and the Tame (1984) til Elisabeth Atwood Lawrence viser hun til hvordan rodeo balanserer mellom det «ville» og det «kontrollerte» – mellom risiko og teknisk mestring.

Rodeoens økende popularitet tidlig på 1900-tallet førte til at det ble arrangert stadig flere konkurranser rundt om i USA. Det første til at rodeoen fikk sin nasjonale organisasjon i Rodeo Association of America (RAA) i 1929, som utarbeidet standardisere regler og sikret like konkurransevilkår, noe som bidro til å gjøre idretten mer profesjonell og gikk fra lokale uformelle arrangementer til en nasjonalt organisert idrett.

Rodeo har i dag blitt et globalt fenomen. Store konkurranser som Calgary Stampede, Cheyenne Frontier Days og National Finals Rodeo tiltrekker deltakere og publikum fra hele verden. Sosiale medier har også gitt gitt sporten et internasjonalt publikum og publikum kan følge den gjennom strømming. Rodeo arrangeres også utenfor Nord-Amerika, blant annet i Mexico, Brasil, Australia og Canada. I Mexico finner vi «charreada», i Australia blant annet campdrafting og i Brasil arrangeres det store rodeo-festivaler med betydelig publikumstilstrømning.

Sikkerhet har vært et sentralt fokus i moderne rodeo med utvikling av beskyttelsesutstyr, polstrede klær og bedre arenaer som har redusert risikoen for skader. Gjennom organisasjonene Cowboys Turtle Association (CTA, etablert i 1936, endret navn til Professional Rodeo Cowboys Association (PRCA, i 1975) og Professional Bull Riders (PBR), stiftet 1992, er det også innført retningslinjer for dyrevelferd, og forbud mot dyremishandling. Disse tiltakene har gjort sporten både tryggere og mer ansvarlig.

Sinclair og Phillips (2013) undersøkte i tidsskriftet Animals effekten av rodeo-arrangementer på dyrevelferd og konkluderte med at skadefrekvensen generelt er lav i regulerte konkurranser, men at etiske spørsmål fortsatt diskuteres i forskningslitteraturen.

Rodeo er også et symbol på en epoke, en livsstil og en kulturell arv, som speiler utviklingen i det amerikanske samfunnet og den fortsatte fascinasjonen for det ville, åpne vesten. Rodeo har hatt en avgjørende betydning for utviklingen av den amerikanske cowboyen som kulturelt symbol. Cowboy-livsstilen preges av kameratskap, fellesskap og stolthet, og rodeoene fungerer som sosiale samlingspunkter der folk fra ulike rancher møtes for å teste ferdigheter, dele erfaringer og feire tradisjoner.

Rodeo-kulturen er også tett knyttet til fortellingen om frontier-samfunnet, altså fortellingen om de amerikanske nybygger- og cowboymiljøene som levde i grenselandet mellom det «siviliserte» Øst-USA og det «ville» vesten. Dette var nybyggere som flyttet vestover og etablerte nye mindre samfunn i utkanten av det etablerte USA. Cowboymiljøene bar preg av hardt arbeid, usikkerhet og kamp mot naturkreftene på den ene siden og fremstod som bærer av idealer som selvstendighet, mot, frihet og individualisme på den andre siden. Det som samlet sett utgjorde datidens pionerånd, og som fortsatt sees på som typiske amerikanske idealer.

Rodeo-kulturen kan forstås som et uttrykk for tradisjonelle maskuline idealer knyttet til det amerikanske frontier-samfunnet. Sporten løfter frem verdier som fysisk styrke, mot, risikovilje og individuell prestasjon – egenskaper som historisk har vært koblet til menn og maskulinitet. Særlig øvelser som bull riding og bronc riding iscenesetter en kamp mellom menneske og dyr, der rytteren fremstilles som modig og heroisk. Samtidig har kvinner alltid vært en del av rodeoen, både som utøvere og som symbolske figurer i fortellingen om Ville vesten. Organiseringen av kvinneklasser, blant annet gjennom Women's Professional Rodeo Association, viser hvordan kvinner har skapt sin egen plass innenfor en tradisjonelt mannsdominert arena. Rodeo kan derfor sees på som en arena som har videreført klassiske kjønnsroller, samtidig som det også er en arena der slike roller forhandles og endres over tid.

Beverly Stoeltje drøfter i sin artikkel «Rodeo: From Custom to Ritual» fra 1989, rodeo som et rituale som har endret seg i takt med samfunnets utvikling. Det pekes på at rodeoen representerer en ritualisering av cowboyens opprinnelige praksis. Med bruk av Victor Turners forståelse av ritual, kan rodeoen forstås som konsentrasjon av sekulære skikker, i form av cowboylivets ferdigheter, farer og sosiale normer, fremført i en formalisert ramme. Opprinnelig tilhørte de øvelsene cowboyene etter hvert konkurrerte i, ranchens hverdagskultur. Mot slutten av 1800-tallet, da kvegkulturen ble sterkt redusert som følge av industrialisering, økonomiske endringer og miljøkriser, ble cowboyens livsform dramatisk forandret. Samtidig vokste publikums fascinasjon for cowboyen som nasjonalhelt.

I denne overgangsperioden oppstod en ny kontekst for cowboyens ferdigheter: forestillingen. Show som Buffalo Bill's Wild West dramatiserte grense-erfaringen og gjorde cowboyen til en scenefigur. Etter hvert løsrev rodeoen seg fra disse omreisende showene og ble et selvstendig arrangement, særlig knyttet til lokale feiringer som nasjonaldagen. Dermed ble cowboyens praksiser flyttet fra arbeidslivets og lekens kontekst til arenaens og publikummets rom. Denne forskyvningen markerte overgangen fra skikk til ritual.

Den moderne rodeoen består av faste konkurranse-øvelser, strukturert i en tydelig dramaturgi. Arrangementet åpnes med en høytidelig «grand entry» – en prosesjon med flagg, nasjonalsang og bønn – som rammer inn forestillingen i en patriotisk og historisk symbolikk. Denne seremonielle åpningen har røtter i sirkus og Wild West-show, og fungerer som et ritualiserende element i en større nasjonal fortelling.

Også rodeo-klovnen spiller en sentral rituell rolle. I konkurransen bull riding, der en rytter forsøker å holde seg på en rasende okse i åtte sekunder, trer klovnen inn som «bullfighter». Han beskytter den falne rytteren ved å avlede oksen, og utsetter seg selv for betydelig fare. Samtidig opptrer han som komisk figur i pauser og mellomnumre. Denne dobbeltheten – humor og alvor, lek og livsfare – gir klovnen karakter av ritualklovn. Han både parodierer og bekrefter cowboyens helterolle.

Oppsummert så kan man si at rodeoen er et produkt av en bestemt historisk utvikling i USA og en kulturell handling som iscenesetter sentrale elementer i amerikansk vestlig historie.

• ridesport
• cowboy
• Ville vesten
• tyrefektning

Lawrence, E. A. (1982). Rodeo: An Anthropologist Looks at the Wild and the Tame. Knoxville: University of Tennessee Press.

Sinclair, M., & Phillips, C. J. C. (2013). The impact of rodeo events on animal welfare. Animals, 3(4), sidene 1012–1028.

Stoeltje, Beverly J. «Rodeo: From Custom to Ritual.» Western folklore 48.3 (1989): sidene 244–255.