Fåresopp (Albatrellus ovinus), tidligere kalt sauesopp, er den eneste spiselige poresopparten. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Poresopper er en sopporden i rekken stilksporesopper hvor sporene dannes i porelag på undersiden av hatten. Det er nær 200 kjente arter i Norge. Flere gjør skade på trær og trevirke.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Polyporales

De aller fleste poresoppene regnes til familien Polyporaceae i ordenen Polyporales, og nesten alle bar tidligere slektsnavnet Polyporus.

Poresoppene vokser for det meste på død eller levende ved, hvor hattene står ut som små hyller (konsoller). De kan være ett- eller flerårige og kalles gjerne kjuker.

Kjøttet hos poresoppene er oftest læraktig eller trehardt. De mangler vanligvis stilk, bortsett fra stilkkjukene (slekten Polyporus i snever forstand) og fåresoppslekten. Fåresoppen har mykt kjøtt og kan spises. Noen poresopper er skorpeformede og var tidligere samlet i slekten Poria, men fordeles nå på mange slekter sammen med de kjukeformede poresoppene.

Arter og voksesteder

Mange poresopper gjør stor skade ved å forårsake stammeråte på levende trær.

  • Mest skadelig er rotkjuke, som er den vanligste årsaken til innråte (rauråte) i granstammer, men den angriper også mange andre treslag.
  • På furu og gran forårsaker stokkjuke en skadelig stammeråte, som på furu kalles ringråte eller gås.
  • En årsak til basalråte på gran er blant annet vasskjuke og soppslekten Onnia circinata.
  • Gulrandkjuke, som har fruktlegemer som ofte er stilkete og ganske myke, forårsaker basalråte særlig på lerk, men også på furu og gran.
  • Ildkjuke og dens nære slektninger forårsaker vanlig stammeråte på forskjellige løvtrær, særlig bjørk og osp.
  • Knuskkjuke angriper som oftest bjørk.
  • Knivkjuke angriper bare bjørk.

Også andre poresopper kan forårsake stammeråte på levende trær, men de fleste lever på dødt tre. En av de mest iøynefallende er rødrandkjuke, som er vanlig særlig på granstubber. Den angriper også iblant levende furu og gran.

Enkelte poresopper kan også angripe trevirke i hus og kalles da hussopp.

Bruk

Så langt man vet, er det bare én av poresoppene, kanelkjuke, som er giftig, men de aller fleste er for seige eller harde til å spises. Mange har vært nyttet til praktiske formål i eldre tid, for eksempel knuskkjuken til knusk og ildkjuken til brensel.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Fungi soppriket
Rekke Basidiomycota stilksporesoppar, stilksporesopper
Underrekke Agaricomycotina hymeniesoppar, hymeniesopper
Klasse Agaricomycetes ekte hymeniesopper, ekte hymeniesoppar
Orden Polyporales stilkkjukeordenen, poresoppordenen

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Polyporales
Artsdatabanken-ID
1061
GBIF-ID
1145

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg