Monument er enten en skulptur eller et byggverk, eller en kombinasjon av disse, som er reist for å ære og minnes en eller flere personer.
Faktaboks
- Uttale
-
monument
- Også kjent som
Et monument kan også markere en historisk hendelse.
Monument er enten en skulptur eller et byggverk, eller en kombinasjon av disse, som er reist for å ære og minnes en eller flere personer.
monument
Et monument kan også markere en historisk hendelse.
Et monument er som regel laget av solide materialer som gir det verdighet og monumental tyngde både med hensyn til ytre form og budskap.
Et monument er vanligvis satt opp på et offentlig sted, for eksempel et torg eller foran et monumentalbygg, men også i parker og grøntområder. Karl Johan-monumentet foran Slottet i Oslo er et typisk eksempel.
Betegnelsene monument og minnesmerke blir brukt om hverandre. Likevel blir det av og til trukket opp et skille som sier at monumenter ærer fortidens personer og hendelser, mens minnesmerker sørger over de døde. Alexander Kielland-ulykken er for eksempel markert med minnesmerket Brutt lenke.
De tre store pyramidene ved Giza utenfor Kairo er monumenter over døde og var også var religiøse samlingspunkter. Til venstre den minste, Mykerinos’ pyramide, med tre små pyramider foran. I midten Khefrens, og til høyre den største, Kheopspyramiden.
I forhistorisk tid og antikken ble gravmæler reist til minne om mennesker som hadde gått bort. Kjente eksempler er de megalittiske monumenter. Pyramidene i Egypt, Mexico, Guatemala og Peru er monumenter som ble reist for å hedre de døde og som religiøse samlingspunkter.
I løpet av Den greske antikken ble forskjellige typer monumenter formet på måter som er videreført helt frem til nåtiden. Det gjelder ikke minst statuen eller kolossalstatuen. Det første politiske monumentet, uten religiøse betydninger, ble utført av Antenor.
I Romerriket ble det reist mange monumenter, særlig triumfbuer og æressøyler. Kjente eksempler er Konstantinbuen, Titusbuen, Trajansøylen og Marcus Aurelius-søylen. Rytterstatuen av Marcus Aurelius har dannet modell for mange senere monumenter som fremstiller en rytter til hest.
I middelalderen var det sparsomt med monumenter som feiret militære seiere. Derimot finnes det monumentale søylestatuer, særlig utbredt i Tyskland. Den mest kjente er Rolandssøylen i Bremen fra 1404.
I renessansen feiret man kjente personer med monumenter. I Padova og Venezia ble det satt opp monumentale rytterstatuer som var utført av henholdsvis Donatello og Andrea del Verrocchio. I barokken og helt frem til 1800-tallet dannet hest og rytter et mye benyttet motiv i mange monumenter.
I de store byene i Europa, USA og Latin-Amerika ble det i løpet av 1800- og 1900-tallet plassert mange monumenter på torgene, langs gatene og i parkene. Statuer av offentlig kjente personer var utbredt. Gustav Vigeland utførte monumentet til minne om Camilla Collet, som ble avduket i Slottsparken 1911.
Monumenter med historiske temaer som symboliserer nasjonalstatens fremvekst og enhet, ble også vanlig. Haraldsstøtten ble reist i Haugesund 1872.
Etter første og andre verdenskrig ble det bygget mange monumenter som hedrer de falne. Et eksempel er Minnehallen i Stavern som stod ferdig 1926.
Tendensen de senere årene er at et monument inngår som del av et minnested.
Haraldshaugen med Haraldsstøtten, der Harald Hårfagre antas å være gravlagt. Den har en 17 meter høy obelisk i granitt, omgitt av 29 mindre støtter, én for hvert av fylkene som Harald samlet til ett rike. Reist i 1872.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.