mannaask

Mannaask er et lite eller middels stort løvfellende tre, men det kan bli opptil 25 høyt, og stammen kan bli intil en meter tykk. Barken er glatt og grå. Bladene er 25-30 centimeter lange, motsatte og ulikefinnede med to til fire par småblader.

Blomstene sitter i 10-20 centimeter store blomsterstander og har to eller fire kremhvite, omkring 6 millimeter lange kronblader. Trærne har enten hannblomster eller tokjønnede blomster. Blomstene har to pollenbærere, og de tokjønnede har én griffel med todelt arr. Mannaask skiller seg fra de fleste artene i slekten ved at blomstene er sterkt duftende og insektpollinerte i tillegg til å være vindpollinerte som er det typiske i askeslekten. Blomstene er uten nektar, men tiltrekker mange ulike insekter, særlig bier og biller. Frukten er en samara (vinget nøtt med ett frø) som ligner, men er mindre, enn den til vanlig ask.

Mannaask et skogstre som vokser naturlig i Sentral- og Sør-Europa og østover til Kaukasus. Underarten Fraxinus ornus subsp. cilicica er endemisk til Taurus-fjellene i sørlige Tyrkia.

Mannaask brukes som prydtre i parker. Av treet kan det utvinnes en sukkerholdig saft kalt "manna" (ikke å forveksle med manna som er omtalt i Mosebøkene i Bibelen). Den krystalliserte mannaen inneholder mannitol, har en bittersøt smak, og den brukes som søtningsmiddel og avføringsmiddel. Tidligere ble mannaask dyrket for produksjon av mannitol, men denne produseres nå på annen måte. Noen få steder på Sicilia dyrkes mannaask fremdeles for å utvinne manna.

• oliventrefamilien
• askeslekten