kunstgress

I 1960 begynte den amerikanske baseball-ligaen Major League Baseball å ta i bruk en type kunstgress kalt astroturf. Kunstgresset besto av en matte med innvevd fiberstrå av polyamid (nylon). Dette kunstgresset ble lagt rett på betong, asfalt eller sand. Kunstgresset kunne føre til skader hos utøverne, særlig brannsår på grunn av nylonfibrene som ble brukt.

Norge fikk sin første kunstgressbane i 1977 (Harstad stadion). Den første kampen som ble spilt på norsk kunstgress, var mellom Harstad IL og Skeid.

På 1980-tallet ble en ny type kunstgress presentert. Det var laget av polypropylen og sand. Sanden ble brukt for å få gressmatten til å oppleves mer ekte og naturlig. Bruken av sand kunne likevel føre til skader hos utøverne, da underlaget kunne oppleves som sandpapir. Likevel førte bruken av sand til fremgang ved at ballen fikk bedre sprett, og banen forskjøv seg ikke på samme måte som før.

Kunstgresset ble utviklet videre på 1990-tallet. Gresset inneholdt polyetylen og gummigranulat fra gamle bildekk. Dette kunstgresset ble spesielt utviklet for idretter der brukerne kunne komme i direkte kontakt med kunstgresset uten å få alvorlige hudskader. I dag er det denne typen kunstgress som er mest brukt.

Etter tusenårsskiftet er det blitt vanligere å se såkalte ballbinger med kunstgress i sentrumsområder, blant annet i skolegårder og borettslag. Disse ballbingene bidrar til å skape et aktivitetstilbud der det ellers er lite plass. Kunstgresset krever lite vedlikehold sammenlignet med naturgress og gjør det mulig å bruke banen store deler av året.

I kvinnenes fotball-VM i 2015 i Canada ble alle kampene spilt på kunstgress. Dette hadde aldri skjedd tidligere, og beslutningen førte til sterke reaksjoner fra spillerne. En av årsakene var den høye temperaturen i Canada under mesterskapet. Temperaturer på hele 50 °C ble målt ved kunstgresset. Under kamper i Ottawa ble kunstgresset vannet med brannslanger både før og under kampene. Dette måtte gjøres fordi vanningsanlegget på arenaen var for dårlig, og kunstgresset på banen var altfor varmt.

Bruken av gummigranulat har ført til debatt siden gummien klassifiseres som mikroplast og er skadelig for miljøet. Ifølge Miljødirektoratet ble det i 2020 anslått at rundt seks prosent av alt gummigranulat som ble brukt, havnet utenfor idrettsanlegget det tilhørte. Dette kan blant annet skje under snømåking eller ved at brukerne av anlegget får med seg granulatet under sko eller på klær. Denne mikroplasten kan føre til skader på dyrelivet og økosystemet dersom det havner i bekker, elver eller andre vannkilder som til slutt ender opp i havet. Noen klubber har derfor byttet ut det gamle granulatet med kokosfiber eller granulat laget av kork.

I 2025 innledet Norges Fotballforbund (NFF) og Handelens Miljøfond et samarbeid der formålet er å fase ut gummigranulat fra norske fotballbaner. Fra 2031 vil det være forbudt å selge det i Europa.

• fotball
• fotball-VM
• gummigranulat