Kitchenror var en type ror på fartøy bestående av to skålformede halvdeler plassert rundt propellen, som kunne forandre propellstrømmens (thrust) retning.
Kitchenroret har likhetstrekk med både dyseroret og vannjetsystemet, som forandrer thrustens retning. I dag er kitchenroret helt erstattet av dyseror eller liknende. Roret har navnet sitt fra den britiske ingeniøren John Kitchen.
To skålformede halvdeler i stål omkranser propellen, på samme vis som 'dysen' omkranser propellen på et dyseror. Kitchenrorene omkranser derimot en konvensjonell fast propell på aksling, og skålene kan forandre stilling uavhengig av hverandre, slik at thrusten blir tvunget enten rett akterover, ut mot en av sidene, eller framover, slik at skipet bakker.
I rett stilling omkranser skålene propellen, slik at vannstrøm og thrust blir ledet rett akterover, gjerne med en viss dyseeffekt. Det vil si at innsnevringen i skålene danner en hastighetsøkning i vannstrømmen, sammen med propellthrusten.
Legger en roret tvers blir thrusten styrt samme vei, og får samme effekt som en sidethruster. Skal en bakke, vil skålene lukke seg bak propellen, slik at vannstrømmen skyves forover. Den samme typen lukkede skåler finnes på enkelte turbojetmotorer på fly, kalt bucket-thrust, som reverserer thrusten.
Kitchenroret var tidligere brukt ved behov for presis manøvrering, hvor en ønsket å holde sin posisjon så nøye som mulig. Dette kunne for eksempel være ved oppmåling og utarbeidelse av sjøkart, altså hydrografisk arbeid. Andre bruksområder kunne være kabellegging eller annet konstruksjonsarbeid.
Dyseroret, asimuter, thrustere, sammen med utviklingen av dynamisk posisjonering etter 1950-tallet gjorde kitchenroret avleggs.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.