Ungar stablar tårn av setelbunkar.
I mellomkrigstida vart tyske pengar så verdilause at ungar brukte dei til å leike med.
Hyperinflasjon i Tyskland 1923
Av .

Hyperinflasjon er svært høg prisstigning. Det er ei form for sterk inflasjon. Ofte definerast hyperinflasjon som månadleg prisstigning på over 50 prosent. For at det skal vere hyperinflasjon, må det generelle prisnivået stige med meir enn 50 prosent, ikkje berre nokre utvalde varegrupper.

Dersom eit land har hyperinflasjon eit heilt år, vil den årlege inflasjonen vere på over 12 000 prosent. Til samanlikning har sentralbanken i Noreg, Noregs Bank, eit mål om at den årlege inflasjonen skal vere på to prosent. Etter den andre verdskrigen har årleg inflasjon aldri vore over 20 prosent i Noreg.

Hyperinflasjon kan føre til lav tiltru til valutaen. Ein metode for å få bukt med hyperinflasjon er å byte valuta.

Historiske eksempel

Historisk sett har hyperinflasjon ofte kome av at land har finansiert store budsjettunderskot i statsbudsjettet ved å auke mengda pengar. Ofte har det skjedd i samanheng med krigsfinansiering. Eit døme på det er assignat-inflasjonen under den franske revolusjonen.

Det kanskje mest kjente eksempelet på hyperinflasjon er mark-inflasjonen i Tyskland i 1923. Tyskland gjekk bort frå ein gullstandard med utbrotet av første verdskrig, og trykte store mengder av den nye papirvalutaen.

I moderne tid har fleire land i Sør-Amerika hatt hyperinflasjon, mellom anna Argentina og Venezuela. I Venezuela nytta regjeringa ein høg oljepris til å finansiere store utgifter og tok opp store lån basert på ei forventing om vedvarande oljeinntekter. Då oljeprisane fall i 2014, fekk landet hyperinflasjon.

Les meir i Store norske leksikon

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må vere logga inn for å kommentere.

eller registrer deg