Flere tradisjonelle urteaktige vekster som brukes til matproduksjon er også egnet som energivekster. Dette gjelder for eksempel oljevekstene raps og rybs. I varmere strøk blir mais, sukkerrør, oljepalme og Sorghum (durra) dyrket fram for energiformål. I den forbindelse er flere arter foredlet med varianter som er optimalisert for energiproduksjon. Disse artene blir i særlig grad brukt til produksjon av flytende drivstoff, og i noen grad biogass.
I tillegg blir det tatt i bruk vekster som ikke, eller bare i begrenset grad, er tatt i bruk, men som nå vurderes å være interessante fra et energiperspektiv. Det gjelder for eksempel ulike gressarter som elefantgras. Miscanthus × giganteus er en flerårig plante som kan vokse 3–4 meter i løpet av én sesong. Den er nøysom når det gjelder behov for vann og gjødsel, og kan dyrkes på skrinn jord. Veksten gir store avlinger, som etter manges mening gjør den til en ideell energivekst. Miscanthus × giganteus brukes hovedsakelig som råmateriale til produksjon av fast biodrivstoff i form av pellets eller briketter. Den kan også brukes som råmateriale for flytende biodrivstoff eller biogass.
Silphium perfoliatum, som har sin opprinnelse i Nord-Amerika, regnes for å være en potensiell energivekst, spesielt fordi den stiller lave krav til klima og jord, kombinert med høy produksjon av biomasse. Den vurderes som en aktuell plante for å bli omdannet til biogass.
Salicornia bigelovii er en plante som trives i salte omgivelser, og dermed kan utnytte områder som man tidligere ikke har kunnet utøve jordbruk på. Ifølge en oversikt fra FNs landbruksorganisasjon FAO finnes det i verden over 300 millioner hektar med saltforurenset jord. Dette er jord som i dag ikke kan brukes til produksjon av mat eller planter til biomasse.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.