blanc de Chine

De første ovnene i Dehua for å brenne porselen ble trolig satt opp omkring 1280 evt. under det tidlige Yuan-dynastiet. De kommende århundrene ble det i stor grad laget hvitt porselen i distriktet. På grunn av porselensproduksjonen økte rikdommen i Fujian-provinsen.

Porselensleiren fra Dehua var usedvanlig ren og hvit, den var imidlertid så myk at den ikke egnet seg til å lage større gjenstander.

Blanc de Chine har blitt produsert siden Ming-dynastiet (1368–1644). Det er likevel fra omkring 1600 at denne porselenstypen nådde høyden. He Chaozong (ca. 1522–1612) regnes for å være en av de fremste produsentene. Som ung lærte han å lage porselen fra lokale mestere. Kunnskapen ble deretter videreført til hans slektninger og til andre håndverkere i distriktet.

Dehua er også i dag et viktig sted for porselensproduksjon i Kina, og det lages fortsatt blanc de Chine i distriktet.

Blanc de Chine kan deles inn i flere grupper og karakterer. De vanligste er figurer og formpressede varer.

Ingen andre områder i Kina klarte å lage porselensfigurer på samme nivå som i Dehua i perioden på 1600-tallet og tidlig på 1700-tallet. Detaljene i form av ansiktsuttrykk, draperinger og frisyrer resulterte i slående lys- og skyggevirkninger. Mest populære var figurer av religiøs karakter. Vanligst var Kuanyin, en av de viktigste bodhisattvaer i mahayana-buddhismen. Kuanyin fremstår ofte i en rikt drapert kappe, oppsatt hår og med perlekjede over brystet.

De formpressede produktene kom i utallige varianter, deriblant vaser, bokser, røkelseskar og oljelamper. I likhet med figurene er disse objektene ofte svært detaljerte.

Typisk for blanc de Chine er gjenstandens tykke, kremfargede glasur som sintres med porselenet, som betyr at glasuren og porselenet smelter sammen. Derimot er bunnen uglasert.

Det ble brukt forskjellige ovner for å brenne blanc de Chine. En type ovn minnet om en bikube i formen, og målte drøye tre meter i høyde. En annen type var konstruert nærmest som trappetrinn og ble bygget i skråninger. De lengste kunne være opptil 100 meter lange. I disse var det plass til 25 000 gjenstander.

Etter at alle deler var blitt plassert i ovnen, tok det en drøy uke å fyre opp til 1400–1435 grader, avhengig av ovnstype. Eneste muligheten for å kontrollere temperaturen var å vurdere fargen på flammen.

Blanc de Chine er blitt eksportert til Europa siden 1600-tallet. Kurfyrsten August 2. den sterke fra Sachsen var en ivrig samler. Slike porselensgjenstander finnes i flere norske museer, deriblant Nasjonalmuseet, Kode og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.

• porselen
• glasur
• ostindisk porselen

• Blumenfield, Robert H. (2002). Blanc de Chine : the great porcelain of Dehua, Ten Speed Press