baker

Bakeryrket er fortsatt håndverkspreget, men baseres i stadig høyere grad på ny teknologi både i tradisjonelle håndverksbedrifter og i industribakerier. Den tekniske utviklingen har ført til at antall bakerier har blitt sterkt redusert, mens gjennomsnittsstørrelsen har økt.

Arbeidsstedet til en baker kan være alt fra små håndverksbakerier, kafeer og hoteller, til store industrianlegg som produserer bakervarer for butikkjeder.

Arbeidsoppgavene til en baker vil være avhengig av arbeidsstedet. Arbeidsoppgavene varierer fra deigtilberedning, elting, formgivning, steking og pakking, til å starte opp, overvåke og drifte produksjonsmaskiner og utstyr. En baker utfører også:

• kvalitetskontroll
• rengjøring og vedlikehold
• oppfølging av lærlinger

En bakers arbeid er nært beslektet med det som utføres av en konditor, og mange yrkesutøvere i bransjen har avlagt svenneprøve i begge disse håndverksfagene.

Opplæringen til baker skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære.

• Første året: vg1 restaurant- og matfag
• Andre året: vg2 baker og konditor
• Deretter jobber man som lærling i to år i en bedrift.

Læretiden avsluttes med en svenneprøve.

Med fem års relevant erfaring som ufaglært baker, er det er også mulig å ta fagbrev som praksiskandidat. Først avlegges en teoretisk prøve, deretter svenneprøven.

Baker- og konditorbransjens Landsforening (BKLF) har røtter tilbake til 1898 og har flere interbasjonale samarbeidspartnere. Foreningen er medlem i foreningen NHO Mat og drikke i Næringslivets Hovedorganisasjon. BKLF utgir bladet Baker–Konditor.

Lønnstakernes hovedorganisasjon er Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund.

Bakerfaget er et av de eldste håndverksyrkene i Europa og har røtter tilbake til de første jordbrukssamfunnene. Da mennesker begynte å dyrke korn, utviklet de også teknikker for maling, elting og steking av brød. I antikken, særlig i Egypt og Romerriket, fantes det profesjonelle bakere som produserte brød for salg i byene. Brød ble en grunnleggende del av kostholdet, og baking utviklet seg til et spesialisert håndverk.

I middelalderen ble bakerfaget organisert gjennom laug i byene. Laugene regulerte opplæring, kvalitet og priser, og sikret at bakere fulgte bestemte regler for produksjon og salg. Brød var en viktig basisvare, og myndighetene førte ofte kontroll med både vekt og pris. Også i norske middelalderbyer fantes det håndverkere som bakte for salg, særlig i de større bysamfunn.

I Norge var baking lenge en del av husholdningen på gårdene, der brød ble bakt i større porsjoner og oppbevart over tid. Med økt urbanisering på 1800-tallet vokste det fram flere profesjonelle bakerier i byene. Industrialiseringen førte etter hvert til nye produksjonsmetoder, bedre ovner og mer effektiv distribusjon. Dette endret bakerens arbeid fra småskala håndverk til både håndverks- og industribasert produksjon.

På 1900-tallet ble bakerfaget ytterligere preget av teknologisk utvikling, standardisering og strengere regler for hygiene og mattrygghet. Samtidig har håndverksbaking med vekt på tradisjonelle metoder og surdeig fått fornyet interesse i nyere tid.

• bakeri
• håndverk
• videregående opplæring i Norge

• Lovdata: Mesterbrevloven
• utdanning.no: baker
• Vlibli.no: Oversikt over utdanningsmuligheter i restaurant- og matfag