algesopper

Algesoppene reproduserer seg med har kjønnsceller og ukjønnete sporer med flagell (også kalt svermesporer og zoozporer). Denne flagellen er enkel, glatt og bakoverrettet. Egenskapen flagell regnes som en primitiv karakter hos sopp.

Den kjønnete formeringen er svært variabel og foregår ved isogami, anisogami eller oogami. Hyfene, dersom de finnes, mangler skillevegger. De fleste er svært enkle, og ofte omdannes soppen totalt til sporangier eller de beholder et rotlignende haustorium (sugeorgan) i tillegg.

Algesoppene lever helst i ferskvann på døde eller levende planter, alger eller dyr. Men det fins arter som lever i jord. Noen få er parasitter på landplanter, for eksempel Synchytrium endobioticum som forårsaker potetkreft. Verdensberyktet er Batrachochytrium dendrobatidis som angriper amfibier – frosk, padder, salamander – verden rundt. Den er også påvist i vannprøver i Norge.

Soppen ble først beskrevet i 1998 etter at det ble vist at det var denne som var årsaken til massive nedganger av frosk i fjellområder i Australia på 1970-tallet. Nå har den spredt seg nesten i hele verden, særlig fordi zoosporene er svært effektive til å finne og etablere seg i vertene. Det hevdes at soppen opprinnelig kom fra Afrika og fulgte med ved at afrikanske frosker ble eksportert til andre land til ulike formål som forskning, biologisk utryddelse av andre skadedyr, «kosedyr» i dammer osv.

I tidligere lærebøker ble betegnelsen algesopper brukt om alle enkelt bygde sopp som ikke var sekksporesopp eller stilksporesopp. I disse inngikk Chytridiomycota. De andre «algesoppene» er ført til andre rekker i soppriket, eller tatt ut av soppriket og ført til andre riker.

• sopp
• svermespore