Odd Bull

Bull vokste opp på Uranienborg i Kristiania. Han tok examen artium i 1925, hvorpå han gjennomførte Krigsskolens første og andre trinn. Han ble offiser og utnevnt til premierløytnant i 4. divisjons infanteri i 1926. To år senere tok han Den militære høyskole og begynte deretter å studere matematikk ved Universitetet i Oslo på grunn av den vanskelige arbeidssituasjonen for nyutdannede offiserer.

I 1929 ble Bull tatt inn på Hærens Flyveskole på Kjeller. Deretter ble han i 1930 beordret til Trøndelag flyavdeling på Værnes og i 1931 ved Hærens Flyvåpen på Kjeller. I 1934–1935 var Bull adjutant for sjefen for Hærens Flyvåpen, for så i 1935–1937 å tjenestegjøre ved Trøndelag Flyavdeling. I 1937 ble han beordret til tjeneste i tyske Luftwaffe, som del av utvekslingen av offiserer på kurs som foregikk mellom de to landene på 1930-tallet.

I 1938 ble Bull beordret til 6. divisjon i Harstad, med oppgave å utarbeide en luftvarslingsplan for Nord-Norge. Ved utbruddet av andre verdenskrig i september 1939 ble Bull beordret tilbake til Trøndelag Flyavdeling, deretter til Hærens Flyvåpens stab.

Ved Nazi-Tysklands invasjon av Norge, 9. april 1940, var Bull stabsoffiser i Hærens Flyvåpen. Han evakuerte hovedstaden og ble beordret til Storbritannia for å bygge opp norske jagerflyavdelinger der. Han ankom Shetland 10. mai.

Etter kort tjeneste i Flyvåpenets felleskommando og Forvarets overkommando, ble Bull beordret som leirkommandant og sjef for treningsleiren Little Norway i Canada, i 1940. I 1941–1942 var han sjef for to norske jagerflyskvadroner i Storbritannia, 331 og 332 skvadron. Han ble på ny beordret som sjef for Little Norway i 1942 til 1943. Våren 1944 ble han beordret til flytjeneste i den britiske 2nd Tactical Air Force, 107. skvadron, til han på høsten ble beordret tilbake til Felleskommandoen.

Bull vendte tilbake til Norge etter krigen den 20. mai 1945, og fortsatte sin militære karriere i Luftforsvaret, som i 1944 var etablert som egen forsvarsgren. Bull var sentral i å bygge opp Luftforsvaret, og bekledde en rekke stillinger, først som sjef for Luftkommando Trøndelag, deretter i Luftforsvarets overkommando. Bull var i 1946–1948 Luftforsvarets medlem av Forsvarskommisjonen, ledet av Trygve Bratteli. Da NATOs nordkommando ble opprettet på Kolsås i 1951, ble Bull beordret som sjef for operasjonsavdelingen i flystaben der.

I 1956 ble Bull flykommandør i Sør-Norge, og var dermed sjef for de operative luftstridskreftene i denne landsdelen. I 1958 hadde han permisjon fra denne stillingen for å lede en FN-operasjon i Libanon. Han var flykommandør til 1960, da han ble beordret som sjef for Luftforsvaret, en stilling han hadde til 1963.

Under den såkalte Libanon-krisen i 1958 ledet Odd Bull FNs observatørgruppe, United Nations Observation Group in Lebanon, en flernasjonal styrke som blant annet gjennomførte flyovervåking.

I 1963 ble Bull bedt av FNs generalsekretær U Thant om å lede FNs observatørkorps i Midtøsten. Dermed var han på post i Midtøsten da seksdagerskrigen brøt ut i 1967. Da Bull gikk av i 1970, beskrev avisen Jerusalem Post ham som en «utypisk representant for FN». Han oppnådde stor tillit på begge sider i konflikten på grunn av sine diplomatiske evner og balanserte syn på Midtøsten-problematikken. Bull betraktet det som en plikt å gi norsk opinion, som han opplevde som ensidig pro-israelsk, et mer nyansert syn på konflikten i Midtøsten. Dette kom blant annet til uttrykk i boken På post i Midt-Østen (1973), som han ga ut etter endt tjeneste.

Den generasjon av offiserer som Bull tilhørte, opplevde mange ytterpunkter i sine karrierer. Han startet i en tid da Forsvarets anseelse og kampkraft var på det laveste, og sluttet i Luftforsvarets glansdager i 1960-årene. I tillegg opplevde han at Forsvaret utviklet seg fra å være en snever nasjonal institusjon i 1920-årene til å bli del av den store krigsalliansen i 1940–1945. Deretter fulgte norsk integrering i det vestlige sikkerhetssamarbeidet og det økende militære fredsbevarende engasjementet fra slutten av 1950-årene.

Odd Bull mottok en rekke utmerkelser for sin krigsinnsats, blant annet St. Olavsmedaljen med ekegren. Han fikk Storkorset av St. Olavs Orden i 1970 og ble tildelt en rekke utenlandske ordener.

• Norges forsvar under andre verdenskrig
• Luftforsvaret
• Norge i etterkrigstiden
• mellomkrigstiden
• fredsbevarende operasjoner

• Bull, Odd (1973): På post i Midt-Østen: i FNs fredsbevarende tjeneste
• Kristiansen, Tom: Norsk biografisk leksikon 2
• Barth, Bjarne Keyser (1930): Norges militære embedsmenn 1929
• Åstrand, Sven (1966): «Birger Furugård», i SBL, bind 16
• Arheim, Tom med flere (1994): Fra Spitfire til F-16: Luftforsvaret 50 år 1944–1994