Horus

Himmelguden Horus er svært gammel. Egypterne forestilte seg at han utgjorde himmelhvelvingen i form av en gigantisk falk, der øynene på falken utgjorde henholdsvis solen og månen. Selve navnet til Horus (Her eller Hor på egyptisk) peker på denne rollen, ettersom det betyr «den høye». Himmelguden Horus ble også kalt Horus den eldre (Hor-wer på egyptisk, Haroeris på gresk), og var Egypts eldste «statsgud».

Rollen som himmelgud gjorde at Horus også ble identifisert som solgud, og da i formen Horakhty (egyptisk for «Horus av de to horisonter»). Horakhty ble etter hvert synkretisert med solguden Ra under navnet Ra-Horakty. Ra-Horakhty er knyttet til solens reise over himmelen fra horisont til horisont.

Også i andre former opptrer Horus som solgud. En av disse formene er Horemakhet (egyptisk for «Horus i horisonten) eller Harmakhis (gresk forvanskning av navnet). I det nye riket (ca. 1550–1069 fvt.) ble sfinksen ved Giza tatt for å være et bilde av Horemakhet. I en annen av Horus’ former som solgud, Horus-Behdety, representerte han solens kraft.

I løpet av det gamle riket (ca. 2590–2118 fvt.) vokste Osirismyten fram som et viktig bilde på muligheten for gjenfødelse og et nytt liv etter døden, først myntet på kongen og deretter på vanlige mennesker. Til Osirismyten ble det knyttet en annen form av Horus, sønn av Isis og Osiris, ofte kalt Herpakhered (egyptisk for Horusbarnet) eller Harpokrates (gresk forvanskning av navnet).

I myten hersket guden Osiris som konge over Egypt, men han ble drept og stykket opp av sin sjalu bror Seth. Isis klarte å samle kroppen til Osiris, mumifiserte den og klarte å bringe ham til live for en kort stund. I form av en glente fløy Isis over mumien til Osiris, og da ble Horusbarnet unnfanget. For å beskytte Horus fra Seth, ble han skjult i papyrussumpene i Khemmis, et mytologisk sted i Nildeltaet. Her ble han oppdratt og beskyttet av gudinnen Hathor. Seth forsøkte å skade Osiris på flere måter, men Horus klarte alltid å unnslippe.

Horusbarnet ble umåtelig populær, særlig i sendynastisk og gresk-romersk tid (ca. 722 fvt. – 395 evt.). Fra denne tiden finnes det flere helbredende steler med magiske formularer, for eksempel mot skorpiongift. Formularene henviser til truslene som Horus ble utsatt for i Khemmis, og stelene har ofte et bilde av Horusbarnet som holder fast slanger eller skorpioner.

En sentral del av Osirismyten er kampene mellom den voksne Horus og Seth. Kampene er beskrevet i en litterær fortelling fra det nye riket, nedskrevet på den såkalte Papyrus Chester Beatty I. Fortellingen har et visst humoristisk preg, og beskriver striden som en blanding av kamp, rettssak i gudeforsamlingen og diverse prøvelser av styrke og kløkt som pågikk gjennom 80 år. Til slutt seiret Horus, og ble konge på jorden, mens Seth trakk seg tilbake til himmelen sammen med Ra, hvor han tok rollen som stormgud.

Striden mellom Horus og Seth er også beskrevet i inskripsjoner og relieffer fra ptolemeisk tid (323–30 fvt.) i tempelet i Edfu. Her er stridighetene framstilt som et rituelt drama som kanskje kan ha blitt dramatisert i tempelet. I dramaet er Seth framstilt som en flodhest som blir spiddet av Horus.

Et viktig tema i kampene mellom Horus og Seth er hvordan Seth stakk ut det ene øyet på Horus, øyet som utgjorde månen. Til tross for at Seth ifølge myten spiste en del av øyet, og resten av det ble splittet opp i flere deler, klarte Horus ved hjelp av visdomsguden Thot å sette det sammen igjen. Det rekonstruerte øyet (kalt wedjat på egyptisk) ble et viktig symbol på helsemessig kompletthet. Amuletter av slike wedjat-øyne ble brukt både av levende og på mumier.

Felles mytologiske trekk og sammensmeltninger gjør det vanskelig å skille himmelguden Horus fra Horus, sønn av Isis og Osiris. Begge opptrer i kampene med guden Seth.

Horus’ seier over Seth, som medførte at han kunne etterfølge sin far Osiris som konge, ble et viktig gudommelig bilde på tronfølgen.

Alt i tidlig dynastisk tid (ca. 2900–2590 fvt.) ble Horus identifisert med kongen som ble betraktet som Horus' jordiske manifestasjon mens han levde. På denne tiden ble kongens navn gjerne skrevet inni et bilde av en palass-fasade (serekh på egyptisk), med Horus-falken på toppen av fasaden. Fra det gamle riket ble det såkalte Horus-navnet en fast del av kongens navn og titler.

Det som kanskje best illustrerer det tette båndet mellom den levende kongen og Horus, er en statue av kong Khefren (ca. 2472 til 2448 fvt.) fra det gamle riket, der Horus-falken brer sine beskyttende vinger sundt kongens bakhode og skuldre.

Siden Horus hadde mange former og funksjoner, ble han også framstilt på ulike måter. Vanligvis ble Horus avbildet som falk eller som mann med falkehode, ofte med den doble kongekronen til Øvre og Nedre Egypt på hodet og andre kongelige symboler.

I rollen som solgud, er solskiven en del av hans ikonografi. Ra-Horakhty har som regel falkehode med en solskive og en beskyttende uraeusslange på hodet. Som Horus-Behdety avbildes han ofte som en solskive med beskyttende vinger.

Som Horusbarnet, ser vi Horus som en ung gutt, gjerne med fingeren opp mot munnen og med sidehårlokken som symboliserte barndom. Av og til er Horusbarnet avbildet sittende på fanget til Isis.

Horus ble tilbedt gjennom hele Egypt, og kulten til Horus’ ulike former inngikk i flere templer. Et kultsted for Horus som var viktig i Det gamle Egypts tidlige historie, lå i Hierakonpolis i Øvre Egypt.

Et annet sentralt kultsted lå i Edfu, også i Øvre Egypt. Templet i Edfu er et av de best bevarte templene fra Det gamle Egypt. Byggingen ble påbegynt under Ptolemaios 3. i 237 fvt., men det inkorporerte deler av et eldre tempel som kan dateres til det nye riket. Inskripsjonene i templet er en viktig kilde til myten om kampene mellom Horus og Seth, og gir oss også innblikk i tempelkulten.

En sentral religiøs begivenhet i Edfu var en årlig festival der en levende falk ble kronet som konge. En annen viktig festival var den årlige feiringen av ekteskapet mellom Horus og Hathor. I løpet av denne festivalen ble statuen av Hathor fraktet til Edfu fra tempelet hennes i Dendera, slik at statuene av de to gudene kunne tilbringe natten sammen og fullbyrde det gudommelige ekteskapet.

En annen av Horus’ former, Horus den eldre, ble tilbedt sammen med krokodilleguden Sobek i templet i Kom Ombo. Også dette templet er fra ptolemeisk tid.

Gudinnen Hathor opptrer ofte som konen til Horus. Båndene mellom Horus og Hathor er tette. Hathor tok blant annet vare på Horusbarnet i Khemmis. Også selve navnet til Hathor er knyttet til Horus, ettersom det kan oversettes som «Huset til Horus» på egyptisk.

Tre guddommer blir sagt å være avkom av Horus og Hathor. Den ene er guden Ihy som ble tilbedt i Dendera. Den andre er Hor-Sematawy (egyptisk for «Horus som forender de to land») som var en del av kulten i Edfu. Den siste er Panebtawy (egyptisk for «Herren av de to land»), som var sønn av Horus den eldre og en form av Hathor kjent som Ta-senet-nofret (egyptisk for «Den vakre søsteren»).

Horus blir også nevnt som far til fire guddommer som beskyttet de indre organene til den døde. Disse gudene var Imsety, Hapy, Duamutef, and Qebehsenuef. Hodene deres danner ofte lokket på såkalte kanoper, krukkene hvor den mumiens indre organer ble oppbevart.

• guder i Det gamle Egypt
• religion i Det gamle Egypt
• Osirismyten
• Harpokrates
• Det gamle Egypt
• Det gamle Egypts historie

Attalus: Oversettelse til engelsk av det rituelle dramaet om striden mellom Horus og Seth fra templet i Edfu.

• Lichtheim, Miriam (2006). Ancient Egyptian Literature. A Book of Readings. Volum II: The New Kingdom. University of California Press, Berkley, London og Los Angeles.
• Steiner, Pål (2013). Det gamle Egypt. Myter og rituelle skrifter. Verdens hellige skrifter. Bokklubben, Oslo.
• Wilkinson, Richard H. (2017). The Complete Gods and Goddesses of Ancient Egypt. Thames & Hudson, London.