I Noreg blir screening eller rutinemessig mammografi i to plan tilrådd for kvinner mellom 50 og 70 år annakvart år (Helsedirektoratet, 2016).
Screening er undersøking av ei gruppe menneske for å påvise tidlege teikn på sjukdom eller auka risiko for sjukdom, slik at ein kan gje behandling med betre resultat.
I Noreg er det i dag flere nasjonale screeningprogram. Alle nyfødte screenes med blodprøve, legeundersøking og undersøking av hørsel kort tid etter fødsel. I tillegg finnes tre screeningprogram for voksne:
Ansvaret for offentlege screeningprogram er delt mellom fleire nivå. Helse- og omsorgsdepartementet har det overordna politiske ansvaret og fastset nasjonal helsepolitikk, inkludert rammer for screening. Helsedirektoratet forvaltar og følgjer opp dei nasjonale screeningprogramma, utarbeider retningsliner og ser til at dei blir gjennomførte i samsvar med kunnskapsbasert praksis.
Folkehelseinstituttet (FHI) har ansvar for overvaking, evaluering, forskingsstøtte og drift av sentrale register knytte til screening, mellom anna masseundersøkinga mot livmorhalskreft.
Regionale helseføretak og underliggjande helseføretak har ansvar for den praktiske gjennomføringa i spesialisthelsetenesta, medan kommunane har oppgåver innan visse screeningtiltak, særleg i barne- og skulehelsetenesta.
Nyfødtscreening er fleire undersøkingar som gjerast av det nyfødte barnet i dagane etter fødsel. Ei blodprøve vert tatt fra hælen til den nyfødde og analysert for ei lang rekkje sykdommar som kan skade barnets utvikling. I tillegg vert hørselen til barnet undersøkt og ein lege undersøker barnet i ein standardisert undersøking.
Mammografiprogrammet omfattar kvinner i alderen 50–69 år, som blir inviterte til røntgenundersøking annakvart år. Programmet har vore landsdekkjande sidan 2005 og vert drive av Kreftregisteret. Deltakinga ligg vanlegvis mellom 70 og 75 prosent.
Livmorhalsprogrammet omfattar kvinner i alderen 25–69 år. Frå 2023 er HPV-test primærmetode, med fem års intervall. Tidlegare vart celleprøve (cytologi) nytta kvart tredje år, men dette er gradvis erstatta av HPV-testing. Deltakinga ligg på om lag 73 prosent. Heimetest for HPV blir prøvd ut for å nå kvinner som ikkje har teke prøve på lenge. Oppfølginga blir tilpassa etter HPV-type og alder.
Tarmkreftscreeningprogrammet vart etablert i 2022. Tilbodet blir sendt til alle det året dei fyller 55 år, med avføringstest (FIT) som blir gjenteken annakvart år inntil fem gonger. Om lag 55 prosent leverer prøven, og kring 6 prosent av testane er positive og blir følgde opp med koloskopi. På lengre sikt er målet å tilby éin koloskopi ved 55-årsalder, når kapasiteten i sjukehusa tillet det.
Felles for alle typar screening er at ein må undersøke mange menneske for å avdekke éin som er sjuk, eller som har høg risiko for å bli sjuk. Når ein undersøker mange, kan prøvene òg vise teikn på sjukdom sjølv om det ikkje er sjukdom til stades, såkalla falskt positive funn. Det er difor knytt store kostnadar og fleire etiske utfordringar til eit screeningprogram.
Verdshelseorganisasjonen (WHO) og Europarådet har tilrådd at nasjonale helsestyresmakter tek omsyn til fleire krav til både testane og sjukdommane når dei set i verk screening.
Testane må ha ha tilstrekkeleg sensitivitet og spesifisitet til å unngå mange falskt positive og falskt negative resultat. Det seier kor valid testen er. Eit falskt positivt resultat oppstår når individ testar positivt sjølv om dei er friske. Falskt negative resultat oppstår når ein test er negativ, medan mennesket i røynda er sjukt. Om spesifisiteten eller sensitiviteten er dårleg, kan det svekkje tilliten til screeninga og representere store unødige kostnader. Det kan òg påføre ei rekkje menneske unødig uvisse om eigen helsetilstand eller falsk tryggleik med tanke på helsa si.
Eit enkelt eksempel kan illustrere dette: Dersom vi testar 1000 personar, der 100 faktisk har sjukdommen og 900 er friske, kan resultata fordelast slik:
| Sjukdom til stades | Ikkje sjukdom | Totalt | |
|---|---|---|---|
| Test positiv | 90 (sann positiv, a) | 45 (falsk positiv, b) | 135 |
| Test negativ | 10 (falsk negativ, c) | 855 (sann negativ, d) | 865 |
| Totalt | 100 | 900 | 1000 |
Ut frå dette kan ein rekne:
Sensitivitet er delen av dei sjuke som testen fangar opp (sanne positive). Spesifisitet er delen av dei friske som blir rett klassifiserte som friske (sanne negative). Positiv prediktiv verdi (PPV) er sannsynet for å vere sjuk når testen er positiv. Negativ prediktiv verdi (NPV) er sannsynet for å vere frisk når testen er negativ.
Dette viser at sjølv med gode testar kan ein få mange falskt positive når sjukdomen er relativt sjeldan.
Sjukdommen må kunne oppdagast før han gir symptom, og behandling på dette stadiet må gje betre resultat enn seinare behandling. Screening vert ikkje rekna som etisk forsvarleg dersom det ikkje finst behandling å tilby. I eksemplet finn ein også testens prediktive verdi, som viser kor mange av dei test-positive som var eller blei sjuke, og kor mange av dei test-negative som verkeleg var friske.
Screening med prostata-spesifikt antigen (PSA) vart undersøkt i den europeiske randomiserte studien av screening for prostatakreft (ERSPC), publisert i 2011. Studien viste at redusert livskvalitet grunna overdiagnostisering og overbehandling kunne oppheve fordelen ved redusert dødelegheit. Likevel blir det gjennomført omfattande opportunistisk PSA-testing («vill screening») i mange land, inkludert Noreg. Det er òg planar om å utvikle eit systematisk program for prostatascreening.
Tidlegare studiar med røntgen av brystkassa og cytologi av oppspytt viste ikkje reduksjon i dødelegheit. Nyare studiar med lågdose CT (LDCT) har derimot vist effekt: Den amerikanske NLST-studien i 2011 fann om lag 20 prosent reduksjon i dødelegheit grunna lungekreft hos høgrisikopersonar, medan den europeiske NELSON-studien (2020) viste reduksjon på 24 prosent hos menn og opp mot 33 prosent hos kvinner. Noreg har førebels ikkje nasjonalt program, men det er reist forslag om pilotprosjekt basert på desse resultata.
I tillegg til etablerte og internasjonalt evaluerte program har det i Noreg vore diskutert screening for fleire tilstandar. Mellom desse er atrieflimmer (med tanke på å førebygge hjerneslag), høgt blodtrykk, diabetes og andre risikofaktorar for hjarte- og karsjukdom.
Desse tiltaka er førebels ikkje innførte som nasjonale program, då ein manglar tilstrekkeleg dokumentasjon for effekt, kostnadseffektivitet og etisk forsvarleg gjennomføring.
I tillegg til kreftscreening blir det òg gjennomført screening eller siling av nyfødde barn, og ulike helseundersøkingar av barn og ungdom i skulehelsetenesta.
Eit særskilt område er screening for meticillin-resistente Staphylococcus aureus (MRSA). Det er ein del av smittevernet i helsetenesta, og ikkje eit folkehelseretta program. Undersøkingane rettar seg mot risikogrupper, som pasientar som har vore i helseinstitusjonar i utlandet eller hatt nærkontakt med påviste tilfelle. Føremålet er å hindre innføring og spreiing av MRSA i norske sjukehus og sjukeheimar.
Screening har fleire fordelar:
Samtidig er det klare ulemper:
For å få valide resultat om effekt og skade, er det nødvendig å evaluere screeningtiltak gjennom randomiserte, kontrollerte studiar. Utan slik dokumentasjon er det vanskeleg å avgjere om fordelane veg opp for ulempene.
Kommentarar (5)
skreiv Kjetil Gundersen
Hei! Artiklane "screening" og "masseundersøkelse" bør samordnast betre. Eller kanskje dei bør slåast saman? Det kan sjå ut til at det er to termar for det same omgrepet. Merk m.a. at artikkelen "masseundersøkelse" har merknaden "OGSÅ KJENT SOM Engelsk (sic!) screening".
svarte Kjetil Gundersen
Retting: Den andre artikkelen heiter "masseundersøkelser" (i fleirtal), ikkje "masseundersøkelse".
svarte Halvard Hiis
Takk for framlegg. Artikkelen screening er i ferd med å bli revidert. Eg er ikkje sikker på om masseundersøking og screening er heilt det same eller om det finst nyansar. Eg legg att ein kommentar til fagansvarleg om det.
svarte Dag Steinar Thelle
Hei, masseundesøkelser er ikkje det same som som screening. Eg er i ferd med å revidera screeningartikkelen, og vil kommentera det også.
skreiv Kjetil Gundersen
Hei, og takk for avklaring! Det blir bra å få skilnaden mellom desse tydeleggjord.
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må vere logga inn for å kommentere.