I 2022 vart det innført eit screeningprogram for tjukktarm- og endetarmskreft i Noreg. Det inneber at ein blir invitert til å sende inn ei avføringsprøve til eit laboratorium. Prøva blir undersøkt for blod som kan vere usynleg for auga.

I Noreg blir screening eller rutinemessig mammografi i to plan tilrådd for kvinner mellom 50 og 70 år annakvart år (Helsedirektoratet, 2016).

/NTB.

Screening er undersøking av ei gruppe menneske for å påvise tidlege teikn på sjukdom eller auka risiko for sjukdom, slik at ein kan gje behandling med betre resultat.

Faktaboks

Etymologi
engelsk ‘utvelgelse’, utsortering’
Også kjend som

siling

I Noreg er det i dag flere nasjonale screeningprogram. Alle nyfødte screenes med blodprøve, legeundersøking og undersøking av hørsel kort tid etter fødsel. I tillegg finnes tre screeningprogram for voksne:

Ansvar og organisering

Ansvaret for offentlege screeningprogram er delt mellom fleire nivå. Helse- og omsorgsdepartementet har det overordna politiske ansvaret og fastset nasjonal helsepolitikk, inkludert rammer for screening. Helsedirektoratet forvaltar og følgjer opp dei nasjonale screeningprogramma, utarbeider retningsliner og ser til at dei blir gjennomførte i samsvar med kunnskapsbasert praksis.

Folkehelseinstituttet (FHI) har ansvar for overvaking, evaluering, forskingsstøtte og drift av sentrale register knytte til screening, mellom anna masseundersøkinga mot livmorhalskreft.

Regionale helseføretak og underliggjande helseføretak har ansvar for den praktiske gjennomføringa i spesialisthelsetenesta, medan kommunane har oppgåver innan visse screeningtiltak, særleg i barne- og skulehelsetenesta.

Dei nasjonale programma

Nyfødtscreening er fleire undersøkingar som gjerast av det nyfødte barnet i dagane etter fødsel. Ei blodprøve vert tatt fra hælen til den nyfødde og analysert for ei lang rekkje sykdommar som kan skade barnets utvikling. I tillegg vert hørselen til barnet undersøkt og ein lege undersøker barnet i ein standardisert undersøking.

Mammografiprogrammet omfattar kvinner i alderen 50–69 år, som blir inviterte til røntgenundersøking annakvart år. Programmet har vore landsdekkjande sidan 2005 og vert drive av Kreftregisteret. Deltakinga ligg vanlegvis mellom 70 og 75 prosent.

Livmorhalsprogrammet omfattar kvinner i alderen 25–69 år. Frå 2023 er HPV-test primærmetode, med fem års intervall. Tidlegare vart celleprøve (cytologi) nytta kvart tredje år, men dette er gradvis erstatta av HPV-testing. Deltakinga ligg på om lag 73 prosent. Heimetest for HPV blir prøvd ut for å nå kvinner som ikkje har teke prøve på lenge. Oppfølginga blir tilpassa etter HPV-type og alder.

Tarmkreftscreeningprogrammet vart etablert i 2022. Tilbodet blir sendt til alle det året dei fyller 55 år, med avføringstest (FIT) som blir gjenteken annakvart år inntil fem gonger. Om lag 55 prosent leverer prøven, og kring 6 prosent av testane er positive og blir følgde opp med koloskopi. På lengre sikt er målet å tilby éin koloskopi ved 55-årsalder, når kapasiteten i sjukehusa tillet det.

Generelle føresetnadar

Felles for alle typar screening er at ein må undersøke mange menneske for å avdekke éin som er sjuk, eller som har høg risiko for å bli sjuk. Når ein undersøker mange, kan prøvene òg vise teikn på sjukdom sjølv om det ikkje er sjukdom til stades, såkalla falskt positive funn. Det er difor knytt store kostnadar og fleire etiske utfordringar til eit screeningprogram.

Verdshelseorganisasjonen (WHO) og Europarådet har tilrådd at nasjonale helsestyresmakter tek omsyn til fleire krav til både testane og sjukdommane når dei set i verk screening.

Krav til testane

Testane må ha ha tilstrekkeleg sensitivitet og spesifisitet til å unngå mange falskt positive og falskt negative resultat. Det seier kor valid testen er. Eit falskt positivt resultat oppstår når individ testar positivt sjølv om dei er friske. Falskt negative resultat oppstår når ein test er negativ, medan mennesket i røynda er sjukt. Om spesifisiteten eller sensitiviteten er dårleg, kan det svekkje tilliten til screeninga og representere store unødige kostnader. Det kan òg påføre ei rekkje menneske unødig uvisse om eigen helsetilstand eller falsk tryggleik med tanke på helsa si.

Eit enkelt eksempel kan illustrere dette: Dersom vi testar 1000 personar, der 100 faktisk har sjukdommen og 900 er friske, kan resultata fordelast slik:

Sjukdom til stades Ikkje sjukdom Totalt
Test positiv 90 (sann positiv, a) 45 (falsk positiv, b) 135
Test negativ 10 (falsk negativ, c) 855 (sann negativ, d) 865
Totalt 100 900 1000

Ut frå dette kan ein rekne:

  • Sensitivitet = 90/100 = 90 prosent
  • Spesifisitet = 855/900 = 95 prosent
  • Positiv prediktiv verdi (PPV) = 90/135 ≈ 67 prosent
  • Negativ prediktiv verdi (NPV) = 855/865 ≈ 99 prosent

Sensitivitet er delen av dei sjuke som testen fangar opp (sanne positive). Spesifisitet er delen av dei friske som blir rett klassifiserte som friske (sanne negative). Positiv prediktiv verdi (PPV) er sannsynet for å vere sjuk når testen er positiv. Negativ prediktiv verdi (NPV) er sannsynet for å vere frisk når testen er negativ.

Dette viser at sjølv med gode testar kan ein få mange falskt positive når sjukdomen er relativt sjeldan.

Krav til sjukdommen

Sjukdommen må kunne oppdagast før han gir symptom, og behandling på dette stadiet må gje betre resultat enn seinare behandling. Screening vert ikkje rekna som etisk forsvarleg dersom det ikkje finst behandling å tilby. I eksemplet finn ein også testens prediktive verdi, som viser kor mange av dei test-positive som var eller blei sjuke, og kor mange av dei test-negative som verkeleg var friske.

Andre screeningtiltak

Prostatakreft

Screening med prostata-spesifikt antigen (PSA) vart undersøkt i den europeiske randomiserte studien av screening for prostatakreft (ERSPC), publisert i 2011. Studien viste at redusert livskvalitet grunna overdiagnostisering og overbehandling kunne oppheve fordelen ved redusert dødelegheit. Likevel blir det gjennomført omfattande opportunistisk PSA-testing («vill screening») i mange land, inkludert Noreg. Det er òg planar om å utvikle eit systematisk program for prostatascreening.

Lungekreft

Tidlegare studiar med røntgen av brystkassa og cytologi av oppspytt viste ikkje reduksjon i dødelegheit. Nyare studiar med lågdose CT (LDCT) har derimot vist effekt: Den amerikanske NLST-studien i 2011 fann om lag 20 prosent reduksjon i dødelegheit grunna lungekreft hos høgrisikopersonar, medan den europeiske NELSON-studien (2020) viste reduksjon på 24 prosent hos menn og opp mot 33 prosent hos kvinner. Noreg har førebels ikkje nasjonalt program, men det er reist forslag om pilotprosjekt basert på desse resultata.

Foreslåtte og utgreidde screeningtiltak

I tillegg til etablerte og internasjonalt evaluerte program har det i Noreg vore diskutert screening for fleire tilstandar. Mellom desse er atrieflimmer (med tanke på å førebygge hjerneslag), høgt blodtrykk, diabetes og andre risikofaktorar for hjarte- og karsjukdom.

Desse tiltaka er førebels ikkje innførte som nasjonale program, då ein manglar tilstrekkeleg dokumentasjon for effekt, kostnadseffektivitet og etisk forsvarleg gjennomføring.

Andre område for screening

I tillegg til kreftscreening blir det òg gjennomført screening eller siling av nyfødde barn, og ulike helseundersøkingar av barn og ungdom i skulehelsetenesta.

Eit særskilt område er screening for meticillin-resistente Staphylococcus aureus (MRSA). Det er ein del av smittevernet i helsetenesta, og ikkje eit folkehelseretta program. Undersøkingane rettar seg mot risikogrupper, som pasientar som har vore i helseinstitusjonar i utlandet eller hatt nærkontakt med påviste tilfelle. Føremålet er å hindre innføring og spreiing av MRSA i norske sjukehus og sjukeheimar.

Pro og contra ved screening

Screening har fleire fordelar:

  • tidleg oppdaging av sjukdom kan gje betre behandlingsresultat
  • mogleg reduksjon i dødelegheit og sjukdomsbyrde
  • kan gje tryggleik for deltakarar som får negative prøver

Samtidig er det klare ulemper:

  • risiko for falskt positive og falskt negative funn
  • overdiagnostisering og overbehandling, med påfølgjande biverknader
  • store kostnader for helsevesenet
  • etiske utfordringar, særleg når behandlingstilbodet er usikkert

For å få valide resultat om effekt og skade, er det nødvendig å evaluere screeningtiltak gjennom randomiserte, kontrollerte studiar. Utan slik dokumentasjon er det vanskeleg å avgjere om fordelane veg opp for ulempene.

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Indremedisineren (2023). «Tarmscreeningprogrammet ruller av gårde».
  • National Lung Screening Trial Research Team (2011). «Reduced Lung-Cancer Mortality with Low-Dose Computed Tomographic Screening». New England Journal of Medicine, 365:395–409.
  • de Koning, Harry J. med fleire (2020). «Reduced Lung-Cancer Mortality with Volume CT Screening in a Randomized Trial». New England Journal of Medicine, 382:503–513.

Kommentarar (5)

skreiv Kjetil Gundersen

Hei! Artiklane "screening" og "masseundersøkelse" bør samordnast betre. Eller kanskje dei bør slåast saman? Det kan sjå ut til at det er to termar for det same omgrepet. Merk m.a. at artikkelen "masseundersøkelse" har merknaden "OGSÅ KJENT SOM Engelsk (sic!) screening".

svarte Kjetil Gundersen

Retting: Den andre artikkelen heiter "masseundersøkelser" (i fleirtal), ikkje "masseundersøkelse".

svarte Halvard Hiis

Takk for framlegg. Artikkelen screening er i ferd med å bli revidert. Eg er ikkje sikker på om masseundersøking og screening er heilt det same eller om det finst nyansar. Eg legg att ein kommentar til fagansvarleg om det.

svarte Dag Steinar Thelle

Hei, masseundesøkelser er ikkje det same som som screening. Eg er i ferd med å revidera screeningartikkelen, og vil kommentera det også.

skreiv Kjetil Gundersen

Hei, og takk for avklaring! Det blir bra å få skilnaden mellom desse tydeleggjord.

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må vere logga inn for å kommentere.

eller registrer deg